Polarheltene var et produkt av det moderne mediesamfunn. Ikke bare ble polarekspedisjonene til store internasjonale mediebegivenheter - mediene var også selv med på å forme ekspedisjonene: De skapte kappløp og bestemte destinasjoner. Via mediene inngikk polarheltene i en hel polarindustri - en industri som næret seg på den kontinuerlige produksjonen, reproduksjonen og distribusjonen av fotografiske bilder i et utall forskjellige sammenhenger.
Polfarerne ble raskt større enn seg selv. Ekspedisjonene ble til bedrifter, og disse ble betraktet som nasjonens egne. Mediene og polfarerne hadde felles interesser i å flagge polarekspedisjonene som nasjonale prosjekter. Polfarerne hadde alt å tjene på å involvere et bredt publikum i sine planlagte ekspedisjoner, mens utgiverne av bøker og aviser på sin side gjorde god butikk på å holde offentligheten oppdatert. Polfarerne var avhengige av oppmerksomheten og inntektene bildene ga. Samtidig var polarheltene velegnet stoff for den voksende mengden bildeprodukter som utviklet seg rundt forrige århundreskifte. I Nansens og Amundsens glansdager ble reproduserte fotografier for første gang benyttet på postkort, plakater, annonser, etiketter og emballasje, i aviser, bildehefter og bøker. Polfarernes avreiser og hjemkomster var spektakulære og sjeldne begivenheter, og mottagelsene ved polfarernes hjemkomster var ofte storslåtte arrangementer som ble avertert med billettsalg.
