Bildene kunne brukes ved avreise, underveis og ved hjemkomst. Det var ikke tilfeldig hva polfarerne hadde på seg, hvilken positur de inntok, eller hva de gjorde foran kamera. Fotografene lånte elementer fra ulike billedtradisjoner og benyttet seg av forskjellige fotografiske virkemidler. I samspill mellom tidens ledende atelierfotografer, polfarer og publikums forventninger, ble bildet av polarhelten regissert og iscenesatt: en mann med hetten trukket tett over hodet og blikket rettet fast mot fjerne og kalde horisonter.

Polfarerne var raske til å se verdien av det nye visuelle massemediet. De hadde et konstant behov for å promotere sin virksomhet, å skape blest om sine foretak og å sikre fremtidig finansiering av ekspedisjonene. Polarheltbildene sier noe om publikums fantasier. Denne nye heltetypen reiste ut mot klodens inntil da uutforskede og ikke-kartlagte områder, mot kulde og uendelige horisonter av frossent hav og evig is. Det masseproduserte fotografiet var med på å skape fortellingen om polarheltene. Av de norske polfarerne skulle Nansen og Amundsen komme til å mestre denne iscenesettelsen til fullkommenhet - ikke bare i nasjonal målestokk, men også internasjonalt.