I middelalderen ble brev skrevet på pergament. Pergament ble laget av fint kalv- geit, eller saueskinn. Dette var et holdbart materiale, men sårbart for mugg, bakterier og skadedyr. Med boktrykkerkunsten kom papiret, som lenge var kostbart. Man skrev tett på arket og utnyttet gjerne begge sider. Det var ikke vanlig med konvolutt. I stedet ble brevet brettet og forseglet med lakk.

Utbygging av telegraflinjene fra midten av 1800-tallet bidro til oppblomstring av næringslivet. Telegrammene ble brukt til korte meldinger som skulle raskt frem. Gratulasjonstelegrammer var populære og ble brukt for å sende lykkeønskninger i forbindelse med fødselsdager, bryllup eller andre gledelige begivenheter.

Frimerkene ble innført i 1855. I begynnelsen ble frimerkene bare brukt på privat post, mens den offentlige posten gikk portofritt. Postgangen ble stadig mer effektiv. For rundt hundre år siden fikk man i Kristiania sentrum posten levert på døren hele syv ganger om dagen!
Visittkort kunne benyttes for å overlevere korte beskjeder. Hvis herskapet ikke var hjemme, leverte man kortet til den som åpnet. En rekke forkortelser kunne brukes for å antyde hensikten med besøket, for eksempel p.f. (pour féliciter, for å lykkeønske).