Et maskinskrevet brev i posten, formulert i et tørt og upersonlig språk. Meldinger fra det offentlige, fra advokater, ligningskontoret og banker blir fortsatt sendt som brev der det dreier seg om viktig, kanskje juridisk bindende forhold.

Forretningsbrevet og det offisielle brevet har alltid vært preget av en rekke regler. Først og fremst bør det være saklig og hverken personlig eller litterært i formen. Men dessverre er det langt fra noe nytt fenomen at brev fra det offentlige har et byråkratisk og til dels uforståelig språk.

At brev fra de øverste geistlige myndigheter også kunne være forseggjorte og rikt dekorert, er avlatsbrevet, eller pavebrevet, fra 1508 et eksempel på.

I Nasjonalbibliotekets arkiv finnes flere forretningsbrev som på ingen måte er "typiske" for genren. I brevene fra maleren Harald Sohlberg til forretningsmannen og kunstsamleren Conrad Mohr er det en salig blanding av personlige forhold og mer forretningsmessige anliggender. Brevet fra forfatteren Arne Garborg er heller ikke et typisk forretningsbrev. Garborg sitter på en Bierstube i Berlin, da han skriver brev til den anerkjente oversetteren og formidleren av norsk litteratur på tysk; Marie Herzfeld.