Vi vet alle hvor mye et brev kan bety. I skjønnlitteraturen kan brevet få en avgjørende betydning for verkets komposisjon. Brevromanen hadde sin blomstringstid i Europa på 1700-tallet. Her blir vi vitne til menneskenes forelskelser, hemmeligheter, moralske valg og strategiske kynisme.
I den første store norske romanen, Camilla Colletts Amtmandens døtre, får et brev som aldri leses skjebnesvangre konsekvenser. I siste akt i Henrik Ibsens Et dukkehjem ankommer et brev fra sakfører Krogstad. Det avslører Noras falskneri og utløser stykkets dramatiske slutt.
Brevet som intim genre har hatt stor litteraturhistorisk betydning. Det har beredt grunnen for en større likestilling i den litterære offentligheten og forskjøvet grensene for hva det er mulig å skrive i et litterært verk.
Og det finnes en stemme som hvisker Skynd deg å skrive, kast arkene ut i mørket, de skal blafre og blåse som skittent avispapir langs fortauene, som asken av brente brev og bøker ingen leser lenger
Fra Tor Ulvens Fortæring, Gyldendal 1991
