Kartsenteret på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Foto: Gorm K. Gaare

Det eldste trykte kartet over Norden ble til i en tid som i dag er fjern og fremmed, og det viser et område som var ukjent for kartmakerne selv. Lengst i nord syntes verden å strekke seg ut over selve geografiens rammer og være overgitt til mørket og kulden.

De visste det ikke selv, men de som tegnet og betraktet disse kartene, ville snart få et nytt og videre bilde av verden. De sto på terskelen til det som for de europeiske stormaktene skulle bli oppdagelsenes tidsalder. For menneskene som ble oppdaget, var det begynnelsen på ganske andre historier.

Norden var også ukjent land. Kartene forteller om hvordan denne regionen ble utforsket og kartlagt. Nederlenderne som seilte langs norskekysten hadde fjernere mål, men kunnskapen de fikk underveis, la grunnlaget for stadig nye kart over landskapene de passerte. I likhet med folk i andre regioner som ble utforsket av de store europeiske sjøfartsnasjonene, var menneskene i nord fortrolige med sine egne omgivelser. Det som var fjernt for andre, var nært for dem. Men kartene ga nye overblikk og en ny avstand også til det egne. Etter hvert ble det produsert kart også i Norden. Fjernheten forsvant langsomt, men aldri helt.

I denne utstillingen av fjerne land i fjerne tider finnes den fremdeles.