I serien av Norske filmskatter har vi i Nasjonalbiblioteket gleden av å presentere Vibeke Løkkeberg sin debutfilm Åpenbaringen.

Åpenbaringen setter kvinnens rolle som «sin manns kone» på agendaen og tar for seg temaer som likestilling, seksualitet og samliv. Dette skapte raskt debatt i 1977, men hvordan reagerer vi når vi ser filmen 46 år senere? Tåler vi uretusjert, voksen, tykk og naken kvinnekropp bedre i 2023, med de kroppsidealene vi har i dag?

Om filmen

I Åpenbaringen møter vi den middelaldrende husmoren Inger (Marie Takvam). Når barna forlater redet møter hun veggen. Hun blir oppslukt av ensomhet og finner ingen mening lenger.

Mannen hennes foreslår et opphold på et øde sommerhotell for å finne livsgnisten igjen. Der møter hun blant annet et lykkelig par som hjelper henne å finne seg selv igjen. Tilbake til hverdagen hjemme igjen er det nye utfordringer som venter når hun skal prøve seg ut i  arbeidslivet. 

Presist og nøkternt forteller filmen om husmorens fortvilte og låste situasjon, og løfter fram en kvinnelig erfaringsverden som inntil da var ukjent på norske filmlerretet: huskvask, seksuell frustrasjon, nervepiller, ekteskapelig voldtekt, onani, menstruasjonsbind og hovne ben.

Filmhistoriker og forfatter Johanne Kielland Servoll, fra boka Vibeke Løkkeberg – en kunstnerbiografi.

Skapte stor debatt 

Gjennom Åpenbaringen gikk Løkkeberg radikalt og konsekvent til verks da hun bestemte seg for å løfte fram en glemt samfunnsgruppe: de middelaldrende husmødrene. Dette skapte en stor kulturdebatt i Norge i 1977 og utløste den såkalte “rumpefeiden” i mediene. I Dagbladet ble anmeldelsen av filmen publisert med overskriften «Nei til Marie Takvams rumpe». Dette ble starten på en kulturdebatt som varte i flere måneder.

Anmelderen mente Åpenbaringen var en «kvalmende» film, og han skulle ha seg frabedt å se tykke kvinnerumper på stort lerret. Disse holdningene møtte motstand, og i avisdebatten som fulgte delte debattantene seg i to leire: de som støttet filmen, og de som fordømte den. 

Feministiske filmer

Tross delte meninger og kritikk: Åpenbaringen ble en viktig film for den internasjonale feministiske filmbevegelsen, og i 1979 var den et av de mest diskuterte bidragene under Women in Film Festival i Los Angeles. 

Vibeke Løkkeberg har gjennom sine filmer blitt en av de mest markante filmskaperne i nyere norsk filmhistorie. 

Når Løkkeberg har blitt så elsket og utskjelt, så handler det mye om at hun har dyttet noen grenser. Det gjør henne ikke til en omstridt person i norsk kulturliv, men en av de viktigste. Fordi ved å dytte på grensene, har hun vist hvor grensen for det kunstneriske rommet går.

Johanne Kielland Servoll, fra boka Vibeke Løkkeberg – en kunstnerbiografi.

Løkkebergs filmer utgis samlet

I mange år har det vært vanskelig å få tilgang til Løkkebergs filmer, men nå har Nasjonalbiblioteket restaurert og digitalisert hennes fem mest sentrale verk. De utgis samlet og kan kjøpes som både DVD og BluRay i Nasjonalbibliotekets nettbutikk. Filmutgivelsene inneholder et hefte med en tekst skrevet av Johanne Kielland Servoll, forfatteren av biografien om Løkkeberg.

Filmene som nå utgis samlet er: Regn (1975), Åpenbaringen (1977), Løperjenten (1981), Hud (1986), Måker (1991).