Krig og strid i kart

I denne digitale omvisningen ser vi hvordan krig og uroligheter i Europa avtegnes i kart. 

Etter Den store nordiske krigen ble det tegnet et kart som forteller den dramatiske historien om general Carl Gustaf Armfeldts tilbaketog over Tydalsfjellet. Svenskekongen Karl XII hadde beordret ti tusen soldater med sju tusen hester til tjeneste i Trondheim. Det er august 1718, og sommeren er på hell; dette er begynnelsen på en av de største militære tragediene i Norge. Da kong Karl blir skutt, må Armfeldt og soldatene hans gjøre retrett. På fjellet blir de overrasket av et forferdelig uvær – både soldater og hester fryser i hjel, og store deler av den svenske hæren blir utslettet.  

Vi ser også på kart som mangler inntegnede grenser. Riksgrensen mellom Norge og Sverige ble ikke fastsatt før i 1751, mens den norsk-russiske grensen ble bestemt så sent som 1826. Landets overhoder løste grensesettingen ved fargelegging. To i utgangspunktet identiske kart kan dermed se ganske ulike ut når de er kolorert.  

I tillegg ser vi på kart fra andre verdenskrig og den kalde krigen. Disse ble brukt for å kartlegge fiendeterreng for å berede grunnen for invasjon. Det var viktig å registrere bredde på veier, hvor mye vekt en bro tåler og hvor fienden har sine baser.