Forskningsetikk

De nasjonale forskningsetiske komitéer har utgitt en egen veileder for internettforskning. Denne gir gode retningslinjer for hvilke etiske refleksjoner forskere bør utføre i møte med nettarkivets data.

Nedenfor gjengis noen punkter som forskere bør være særlig oppmerksomme på.

Forventet offentlighet

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) legger særlig vekt på begrepet om forventet offentlighet.

Selv om mye innhold på nett rent teknisk er åpent og tilgjengelig, betyr det ikke at den som har publisert informasjonen har vært dette bevisst. Diskusjonsforum og blogger er eksempler på nettsfærer der den som har publisert innhold kan ha hatt en forventning om en liten, nærmest privat leserkrets.

Det er derfor stor forskjell på hvordan forskere bør behandle dette materialet, sammenliknet med innhold produsert av offentlige virksomheter og mediehus.

Begrepet om forventet offentlighet er nærmere beskrevet i Forskningsetisk veileder for internettforskning, samt i Elgesem 2015, 14-34.

Informasjonens sensitivitet og berørtes sårbarhet

Ut over vurderinger av ytringens forventede offentlighet legger NESH’ veileder vekt på at forskeren må vurdere informasjonens sensitivitet. Dette gjelder både de berørtes sårbarhet, samt forskningens interaksjon og konsekvenser.

Et særlig eksempel er beskyttelse av barn og unge, blant annet fordi en del av deres aktiviteter på nett har vært unndratt voksenkontroll.

Opphavsrett

Selv om du har hatt tilgang til et verk betyr det ikke at du uhindret kan dele det videre. Også informasjon på nett, som tekst og bilder, vil ofte være omfattet av opphavsrett.

Videre bruk av informasjon fra nettarkivets må derfor også skje i overensstemmelse med Lov om opphavsrett til åndsverk.

Litteratur

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. Forskningsetisk veileder for internettforskning. Oslo: De Nasjonale forskningsetiske komiteer. 2019. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021112948081

Elgesem, Dag. «Consent and information – ethical considerations when conducting research on social media». In Internet Research Ethics, Hallvard Fossheim og Helene Ingierd (eds.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2015. https://doi.org/10.17585/noasp.3.1