Høstprogrammet 2019: Oppdag verden og historien på Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket åpner dørene til sitt nye kartsenter med en hel uke fylt med omvisninger, samtaler, konserter og foredrag. Den norske bokas 500-års jubileum skal feires med bokhistorisk utstilling og en rekke arrangementer. Ulykkelige brev fra arkivet levendegjøres på Oslo kulturnatt, og et nykomponert verk basert på lydmateriale fra samlingen skal urframføres. Det er duket for en begivenhetsrik høst på Nasjonalbiblioteket.
- 15.08.2019
– Det blir festivalstemning på Nasjonalbiblioteket når vi skal åpne verdens største samling av trykte kart over Norge, Norden og nordområdene for publikum, sier programsjef Eline Skaar Kleven. – I Kartsenterets åpningsuke 2.–7. september blir det flere arrangementer hver dag, forteller hun. – Det høye aktivitetsnivået holder seg også utover høsten, ikke minst skal vi feire Bokåret både på Nasjonalbiblioteket og over hele landet. Det er mye å glede seg til!
Erling Sandmo, leder for Kartsenteret, og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre innleder åpningsuka med en samtale med karthistoriker Benedicte Gamborg Briså, forfatter av brageprisvinneren Verdensteater Thomas Reinertsen Berg og, ikke minst, William Ginsberg som forteller om sin omfattende kartsamling som nå er del av Kartsenteret. I løpet av uka skal den britiske «historikerstjerna» Peter Frankopan fortelle om forholdet mellom geografi og historie, og den amerikanske forfatteren Daniel Mendelsohn vil holde et nyskrevet foredrag med utgangspunkt i den norske presten og historikeren Jonas Ramus’ (1649–1718) påstander om at Odysseen til dels finner sted i Lofoten. I tillegg skal norgeshistorien fortelles gjennom kart, Barokkanerne skal spille musikk om geografi og reiser, og en av Norges ledende samtidskomponister, Natasha Barrett, har spesialskrevet en musikkinstallasjon som vekker lyden av sjøfarere, oppdagere og historiske hendelser til liv.
Boka 500 år
Hvorfor er noen bøker store, og andre små? Hva er sammenhengen mellom sjanger og format? I utstillingen Lause typar og stramme bind. Norske trykte bøker i 500 år som åpner 19. september, setter Nasjonalbiblioteket søkelyset på den trykte boka som fysisk objekt, og bokas historie i Norge. Utstillingen er en del av Bokåret 2019.
I sentrum av utstillingen kan publikum ta Norges to eldste trykte bøker i øyesyn, og på åpningsdagen går blant andre Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo i dybden på disse bøkene fra 1519, Brevarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense. I åpningshelga, lørdag 21. september, gir Knut Nærum, Bokår-prosjektleder Liv Gulbrandsen og artist Ingrid Bjørnov publikum kortversjonen av fem hundre år med norsk litteraturhistorie, og ser for seg de fem hundre neste. Gulbrandsen inviterer også til høytlesning fra nordiske klassikere sammen med Ellen Horn, Namra Saleem og Tone Selboe.
I løpet av høsten kan publikum fordype seg i temaer fra den norske bokhistorien gjennom en rekke arrangementer knyttet til utstillingen. Tore Rem, Øyvin Rannem, Einar Økland og Vilborg Hovet er blant dem som kommer for å fortelle om bokhistorie, bokillustrasjoner og bokstavenes ideologiske historie. 25.–27. september er det duket for konferanse om internasjonal bokhistorie på Nasjonalbiblioteket, Literary Citizenship, med keynote-forelesninger fra noen av de fremste ekspertene på feltet, som Roger Chartier, Ann Thomson og Daniel Bellingradt.
Ulykkelige brev og historiske opptak av inuitsang
Dødsfall, sykdom, økonomisk ruin, ren uflaks og smått ublide skjebner. Under Oslo kulturnatt – fredag den trettende (september) – har Nasjonalbiblioteket hentet fram brev fra arkivet om små og store ulykker. Skuespillerne Toralv Maurstad, Ingrid Bolsø Berdal, Ine Marie Willmann og Mattis Herman Nyquist leser. Programleder Kari Slaatsveen loser publikum gjennom kvelden, og musiker Erlend Ropstad setter tonen for den uhellsvangre kvelden.
Komponist Erik Dæhlin har brukt mye tid i arkivet, i arbeidet med det nyskrevne verket Hinterland Archives som urfremføres av Cikada Ensemble på Nasjonalbiblioteket den 26. oktober. Her utforsker Dæhlin lyd- og bildemateriale fra komponist og etnolog Christian Ledens (1882–1957) reiser til Canada og Grønland. I 1920-årene rettet Ledens arbeid seg mer og mer mot raseforskning, og han knyttet seg til flere nazistiske organisasjoner. Etter samtalen møter Dæhlin historiker Terje Emberland fra Holocaustsenteret til samtale om Ledens virke og arkiv.
Populære gjengangere og nye programkonsepter
Linda Eide er fast programleder for det populære dialektshowet Høtt sa du? som fyller Nasjonalbiblioteket hvert kvartal. 8. oktober er det forlagsredaktør Cathrine Sandnes og nyhetsanker i Dagsrevyen Ingerid Stenvold som skal i ilden og konkurrere i kunnskapen om palatalisering og kløyvd infinitiv.
Hvert år samles fotografer fra museer, institusjoner, presse og kunstverdenen i Nasjonalbiblioteket til landskonferanse for foto. Årets konferanse går av stabelen 15. og 16. oktober, med temaet norsk fotohistorie fra 9. april 1940 til 22. juli 2011. Med blant andre filmskaper Erik Poppe.
Hvordan skrives historien? I det nye programkonseptet Min kilde presenterer en historiker eller sakprosaforfatter sin yndlingskilde. Først ut, 9. oktober, er historiker Hilde Gunn Slottemo, som tar med seg Beretninger om Sunnhedstilstanden og medicinalforholdene i Norge, som ble utgitt årlig fra 1853 og var begynnelsen på den norske helsestatistikken.
I arrangementsserien Allmuens opera, som ser på skillingstrykkenes historie i Norge, er det humoren som står for tur. 28. august møter Kari Slaatsveen prof.em. og forfatter Olav Solberg til samtale, sammen med en av landets mest allsidige komikere, Espen Beranek Holm.
Jubileumsmarkeringer for ECM og Fongaard
I 50 år har det tyske plateselskapet ECM gitt ut plater med improvisert musikk. Flere hundre av selskapets titler er spilt inn i Rainbow Studio i Oslo, og i 2013 deponerte ECM hele samlingen av produksjons- og masterbånd derfra til Nasjonalbiblioteket. Mange av disse innspillingene regnes i dag blant de viktigste i jazzens historie. Til Nasjonalbibliotekets jubileumsseminar 24. september kommer jazzjournalist Terje Mosnes sammen med internasjonale størrelser som pianist Bobo Stenson, saksofonist John Surman og flere.
Komponisten Bjørn Fongaard (1919–1980) er en pioner i norsk musikkhistorie. 20. september arrangerer Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Ultimafestivalen og Oslo-Filharmonien et fagseminar i forbindelse med at det er 100 år siden komponistens ble født. Her vil også Fongaards elektroniske verk Kosmosynteser fremføres.