Krigskart: Tysk og britisk kartlegging av Norge

Nasjonalbiblioteket har digitalisert kartene over Norge som tyskerne og britene brukte under 2. verdenskrig. Du finner samlingen i Nettbiblioteket. Kartene er merket med en del geografiske emneord slik at du kan søke etter steder.

Gode og oppdaterte kart er en viktig forutsetning for militære operasjoner. Dette fikk tyskerne erfare da de invaderte Polen 1. september 1939. Kartene de brukte viste seg å være gamle og unøyaktige, og flere steder var veiene lagt om. Allerede senere samme måned begynte bokhandlere i Oslo å motta store bestillinger fra Tyskland på komplette kartserier over Norge.

Disse kartene ble sendt til Berlin og kopiert opp i titusenvis, med tysk fargelegging, rutenett og så videre. Da tyskerne gikk i land i Norge 9. april 1940, hadde de paller med svært detaljerte kart. Ironisk nok hadde mange av de norske styrkene ikke kart i det hele tatt, ettersom dette ikke var en del av beredskapslagrene. Lillehammer er et av stedene hvor norske soldater gikk innom bokhandler og hentet med seg kart etter at felttoget var begynt.

Britene manglet også kart for å planlegge sine operasjoner og raid i Norge, og i løpet av krigen ble store mengder norske kart smuglet over til England. Blant annet kopierte ansatte i Norges geografiske oppmåling komplette sett i hemmelighet om natta, i det samme trykkeriet som tyskerne brukte om dagen. I England ble disse bearbeidet til engelsk i samarbeid med det norske forsvaret i eksil, og trykkeoriginalene ble sendt til USA, hvor papirkartene ble produsert av Army Map Service.

Fred

Etter freden lå det igjen flere tonn tyske kart i Norge, som ble lagt ut for ordinært salg. Disse «tyskerkartene» var i bruk til langt ut på 1960-tallet, før den nye M711-serien etter hvert dekket hele landet. Mange har nok fremdeles «tyskerkart» liggende på loft og i kjellere.

De britiske kartene, derimot, har ikke eksistert i noe norsk arkiv før nå. Nasjonalbiblioteket hentet i 2020 en samling av disse fra USA, og legger nå for første gang ut de to kartseriene samlet. 382 blad av de to hovedkartseriene i 1 : 100 000 er nå digitalisert og gjort tilgjengelig for publikum i en egen portal på nb.no. Den tyske serien er komplett, den britiske dekker Sør- og Vestlandet, Trøndelag og deler av Østlandet og Nord-Norge.

Dette er kart som etter krigen ikke ble oppfattet som spesielt arkivverdige, men som det nå begynner å bli vanskelig å få tak i eksemplarer av. Det settet Nasjonalbiblioteket har anskaffet, var kassert fra et militærmuseum i New York, og det kan ha vært siste gang på lenge at disse helt spesielle norgeskartene var på markedet.

To forskjellige kartserier

De tyske og britiske kartene er kopier av de samme norske originalene. De ser likevel helt forskjellige ut, og forskjellen sier mye om strategiene de forskjellige landene sto ovenfor.

De tyske kartene er laget for bakkestyrker og fokuserer på framkommelighet, terreng, byer og bygder. De britiske er derimot laget for bruk fra fly og er fargelagte med vekt på kyststriper og gjenkjennelige øyer, innsjøer og terrengformasjoner. Stedsnavnene var ikke viktig for piloter, og på de britiske kartene er svært mange norske stedsnavn feil gjengitt. Tyskerne regnet med å måtte samhandle mer med befolkningen og har fått alle stedsnavnene korrekt.

Sammen gir disse to kartseriene et unikt innblikk ikke bare i Norge slik det så ut ved begynnelsen av annen verdenskrig, men også hva slags geografiske opplysninger de to stormaktene hadde bruk for.