Skandinavia hadde i middelalderen flere livlige byer, hver med noen tusen innbyggere. Enkelte byer oppstod, vokste og ble permanente bosetninger, mens andre hadde sin storhetstid, men forsvant deretter – nesten uten spor.
Bergen var den største byen i Skandinavia i høy- og senmiddelalderen, og Norge hadde flere andre byer og bebyggelser med «urbane funksjoner». Innbyggerne i disse byene var mennesker fra alle samfunnslag – kongelige og hirden, biskoper, munker og nonner, kongelige administratorer, soldater, kjøpmenn, håndverkere, fattige, tiggere og tjenere. Personer og institusjoner hadde nære handelsmessige, politiske, kirkelige og kulturelle forbindelser til byer andre steder i Europa, spesielt på de britiske øyene og i Nord-Tyskland. Et mangfold av kilder har overlevd fra middelalderen som gir innsikt i innbyggernes interesser, bekymringer, ambisjoner og konflikter, og ved å samle noen av disse kan vi konstruere et mer detaljert bilde av middelalderens byer.