Nasjonalbibliotekets samlinger bevarer en rekke medietyper fra ulike historiske perioder med forskjellige materielle former: Kunsthøgskolen i Oslo og Nasjonalbiblioteket deler et fokus på denne dokumentenes materialitet.
Samtidig representerer de ulike innfallsvinkler. Nasjonalbiblioteket vil stabilisere og bevare dokumentenes materialitet for ettertiden, legge til rette for en mediearkeologisk utforskning, men også kopiere dem til digitale størrelser for å øke innsikten i dem og for å formidle og bevare dem i denne materialitet. Ved Kunsthøgskolen ligger en ekspressiv intensjon til grunn for kunstneriske undersøkelser (på tvers av materialer, teknikker, situasjoner og uttrykk). Denne delen av det kunstneriske arbeidet kan også være en metode for å forstå, og avleirer seg også i ulike former for dokumentasjon. For å øke vår innsikt i dette har de to institusjonene innledet et samarbeid for å se nærmere på medier, maskiner og materialitet.
Bevegelser i materialet
• Ane Thon Knutsen, KHIO
• Eivind Røssaak, Nasjonalbiblioteket
Materielle undersøkelser i kunst og arkiv
• Isak Wisløff, KHIO
• Chiara Palandri, Nasjonalbiblioteket
Fra analogt papir til digitale datasett
• Eirunn Kvalnes, KHIO
• Lars Johnsen, Nasjonalbiblioteket
Kartografiske horisonter
• Samantha Lawson, KHIO
• Harald Østgaard Lund, Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbibliotekets seminarserie Mediehistorisk verksted ser på den historiske utviklingen av medieteknologier, begreper og metoder frem til og med digitaliseringen. Hvilke nye vilkår, utfordringer og muligheter representerer den digitale vending for dagens og morgendagens mediepraksiser og forskning?
Nasjonalbibliotekets samling inneholder en rekke historiske massemedier i form av blant annet bøker, aviser, tidsskrifter, foto, film, kringkasting og nettmedier. Dette innholdet, digitalisert og tilgjengelig i form av digitale data, metadata og digitale verktøy utviklet for vitenskapelige formål, utgjør nå en ny digital forskningsinfrastruktur. Det utgjør også datagrunnlaget for utvikling av KI-modeller, både generative og analytiske, samt anvendelse av slike modeller på materialet. Hva betyr denne omfattende endringen i tilfanget på digitale kilder og metoder for hvordan vi oppfatter innholdet i de mangfoldige mediedokumentene?