Medier, maskiner og materialitet: Maskiner

Nasjonalbiblioteket samarbeider med Kunsthøgskolen i Oslo om en serie fagseminarer.
Nasjonalbibliotekets samlinger bevarer en rekke medietyper fra ulike historiske perioder med forskjellige materielle former: Kunsthøgskolen i Oslo og Nasjonalbiblioteket deler et fokus på denne dokumentenes materialitet. Samtidig representerer de ulike innfallsvinkler. Nasjonalbiblioteket vil stabilisere og bevare dokumentenes materialitet for ettertiden, legge til rette for en mediearkeologisk utforskning, men også kopiere dem til digitale størrelser for å øke innsikten i dem og for å formidle og bevare dem i denne materialitet. Ved Kunsthøgskolen ligger en ekspressiv intensjon til grunn for kunstneriske undersøkelser (på tvers av materialer, teknikker, situasjoner og uttrykk). Denne delen av det kunstneriske arbeidet kan også være en metode for å forstå, og avleirer seg også i ulike former for dokumentasjon. For å øke vår innsikt i dette har de to institusjonene innledet et samarbeid for å se nærmere på medier, maskiner og materialitet. 

Del II: Maskiner. 

Maskiner som begrep, organiseringsmetafor og gjenstand inngår i mange sammenhenger. Innen klassisk maskinlære er en maskin gjerne definert som «forskjellige deler som tilføres energi og virker sammen for å utføre en oppgave». Fra antikkens Deus ex machina til moderne maskiningeniører som Franz Reuleaux, siviliasjonskritikerne Marx og Lewis Mumfords megamaskiner, kybernetikkens metamaskiner, Dadaismens kunstmaskiner og filosofen Gilles Deleuzes assemblageteori, har maskinbegrepet blitt brukt på en rekke kreative og kritiske måter.

I en utvidet forstand kan begrepet anvendes for å analysere tilblivelsen av praksiser, medier og dokumenter og for å undersøke de sammenhengene de inngår i både historisk og i samtiden. Slike undersøkelser er utbredt innen en rekke disipliner og særlig innen vitenskap og teknologihistorie, mediearkeologi og infrastrukturanalyse. Maskinorienterte tilnærminger kan også belyse praksiser og funksjoner innen institusjoner som Nasjonalbiblioteket og Kunsthøgskolen. Hva er et arkiv, et verksted, en publikasjon, en bolig, en dans, en kino, klimaet – som maskin? I dette seminaret vil vi invitere til refleksjon over en rekke interagerende områder og gjenstander med utgangspunkt i et maskinperspektiv.

Program:

Velkommen og introduksjon: Arthur Tennøe Seksjonsleder, Visuelle medier og konservering, Nasjonalbiblioteket og Theodor Barth, Professor i teori og skriving ved avdeling design Kunsthøgskolen i Oslo, teorikoordinator

Moderator: Harald Østgaard Lund, forskningsbibliotekar, Visuelle medier og konservering, Nasjonalbiblioteket

Verksteder: Trond Mikkelsen, seksjonssjef for verksteder og sceneteknikk, Kunsthøgskolen i Oslo

Synsmaskiner: Jens Petter Kollhøj, Forsker III, Visuelle medier og konservering, Nasjonalbiblioteket

Dansemaskiner Snelle Hall, førsteamanuensis og dekan, Avdeling dans, Kunsthøgskolen i Oslo

Video og kinomaskiner: Bent Bang Hansen, forskningsbibliotekar, Visuelle medier og konservering, Nasjonalbiblioteket

Bomaskiner: Marianne Skjulhaug, rektor, Kunsthøgskolen i Oslo

Publiseringsmaskiner: Ruth Hemstad, Forsker II, Visuelle medier og konservering, Nasjonalbiblioteket

Klimamaskiner: Susanne Winterling, Professor i medium og materialbasert kunst, programleder (Avdeling Kunst og håndverk) Kunsthøgskolen i Oslo  

Arkivmaskiner: Eivind Røssaak, Forsker II, Visuelle medier og konservering, Nasjonalbiblioteket

******

Nasjonalbibliotekets seminarserie Mediehistorisk verksted ser på den historiske utviklingen av medieteknologier, begreper og metoder frem til og med digitaliseringen. Hvilke nye vilkår, utfordringer og muligheter representerer den digitale vending for dagens og morgendagens mediepraksiser og forskning? Nasjonalbibliotekets samling inneholder en rekke historiske massemedier i form av blant annet bøker, aviser, tidsskrifter, foto, film, kringkasting og nettmedier. Dette innholdet, digitalisert og tilgjengelig i form av digitale data, metadata og digitale verktøy utviklet for vitenskapelige formål, utgjør nå en ny digital forskningsinfrastruktur. Det utgjør også datagrunnlaget for utvikling av KI-modeller, både generative og analytiske, samt anvendelse av slike modeller på materialet. Hva betyr denne omfattende endringen i tilfanget på digitale kilder og metoder for hvordan vi oppfatter innholdet i de mangfoldige mediedokumentene.

Arrangementet strømmes direkte.