Litterært laboratorium: Ibsens samtidsdramaer 1877–1899. Rosmersholm

Nasjonalbiblioteket varmer opp til Ibsenåret 2028 og inviterer til åpent estetisk analyseverksted, hvor vi leter fram sentrale passasjer fra Henrik Ibsens samtidsdramaer og diskuterer hva det egentlig var med hans skrivekunst som gjorde ham til det moderne dramaets far. Serien «Litterært laboratorium: Ibsens samtidsdramaer 1877–1899» er nå kommet til 1886 og til et intenst drama som har navn etter herregården hvor handlingen finner sted, Rosmersholm.

Hvorfor dette evige renn ut i Møllefossen? Mang en kritiker var i villrede etter utgivelsen av Rosmersholm i 1886. For hvert skuespill ble Ibsen stadig mer gåtefull og dunkel. I sentrum for handlingen i dette stykket står Johannes Rosmer, forhenværende sogneprest og eier av gården, og Rebekka West som har bodd i huset i noen år etter å ha fått innpass ved hjelp av Rosmers svoger, Rektor Kroll. I stykkets forhistorie har Rosmers kone, Beate, druknet seg i Møllefossen, og stadige lag av årsakssammenhenger knyttet til hvorfor hun gjorde det, avdekkes. Led hun av sinnsforvirring? Kastet hun seg i fossen fordi hun ikke kunne få barn? Eller for å vike plassen for Rebekka? Hva var egentlig Rebekkas rolle i dette? Gradvis kommer det fram at hun har vært styrt av et vilt og ubetvingelig begjær etter Rosmer, mens han på sin side erkjenner at han, uten å ha innrømmet det for seg selv, lenge har elsket henne. Så ber han henne også om å bli hans andre kone, men hun svarer at det ikke kan skje. Kjærlighetsintrigen er vevd sammen med en annen handlingstråd som dreier seg om en politisk kamp. Antagonister i denne kampen er Kroll som representerer den konservative leiren, og Mortensgård som er redaktør for Blinkfyret, det ledende organet for den radikale leiren. Kroll har ved stykkets begynnelse kjøpt avisen Amtstidende og ønsker å sette inn Rosmer som redaktør. Men Rosmer tilkjennegir at han ikke bare har oppgitt troen, men også skiftet side til de frisinnede og fremskrittsvennlige. Han vil nå vie sitt liv til å adle menneskesinnene, som han sier. I en sjelelig brutal sluttdialog enes imidlertid Rosmer og Rebekka om å gå den samme veien som Beate gikk, og stykket avsluttes med Madam Helseths replikk: «Salig fruen tok dem».   

Hvordan kan vi lese og forstå Rosmersholm i dag?

Med Helge Rønning, professor emeritus ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, Siri Erika Gullestad, professor emeritus ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo,  Lars Johnsen og Trond Haugen, forskere ved Nasjonalbiblioteket.