Nasjonalbiblioteket varmer opp til Ibsenåret 2028 og inviterer til åpent estetisk analyseverksted, hvor vi leter fram sentrale passasjer fra Henrik Ibsens samtidsdramaer og diskuterer hva det egentlig var med hans skrivekunst som gjorde ham til det moderne dramaets far.
Serien «Litterært laboratorium: Ibsens samtidsdramaer 1877–1899» ruller videre, og nå står En folkefiende for tur.
I en badeby på sørkysten av Norge oppdager stedets lege, Dr. Stockmann, at byens kurbad tar inn forurenset vann og utgjør en helsetrussel for innbyggerne. Han tar til orde for å stenge badet og utbedre feilen, men da det blir klart at utbedringene innebærer store kostnader for byen, vender både myndighetene, pressen og innbyggerne seg mot ham. Stykket skildrer en tilspisset kamp på mange plan og nivåer, bror står mot bror, miljøhensyn mot økonomiske interesser, politisk makt mot moralsk rett, individets stemme mot folkeopinionen, pressen som instrument for flertallets tyranni. En folkefiende har bevist sin aktualitet over store deler av verden gjennom skiftende kontekster og perioder siden stykket kom ut i 1882, inklusive helt nylig da en klimademonstrasjon avbrøt en forestilling på Broadway i New York – og publikum trodde det var en del av stykkets handling! Vi spør som vanlig: Hvor i En folkefiende viser Ibsen sitt mesterskap? Hva skjer når vi leser Ibsens tekst i dag?
Med Erik Rudeng, forfatter og tidligere direktør for Fritt Ord, Siv Frøydis Berg, idehistoriker og forsker ved Nasjonalbiblioteket, og Benedikte Berntzen, master i Ibsen-studier og forsker ved Nasjonalbiblioteket.