Spøkefugl fikk innsatt Norges første kvinnelige ordfører
Aasa Helgesen, Norges første kvinnelige ordfører, forbløffet verden ved å bli valgt til ordfører i Utsira i 1925 – uten at hun selv hadde stilt til valg.
Førjulstiden 1925 var på ingen måte vanlig for innbyggerne i Utsira kommune i Rogaland.
På de to butikkene som fantes i bygda samlet innbyggerne seg og diskuterte til lenge etter stengetid.
Diskusjonstemaet: 11 av de 12 nyvalgte medlemmene til herredsstyret, datidens kommunestyre, var kvinner.
Ikke nok med det – påtroppende ordfører var åttebarnsmor, praktiserende jordmor og dessuten bygdas lege, Aasa Helgesen.
Verken bygda eller resten av landet hadde sett noe liknende.
Ingen skjønte hvordan dette kunne ha skjedd. Aller minst kvinnene selv, som slett ikke hadde stilt til noe valg.
Aasa Helgesen var dessuten den sittende ordførerens kone, og hadde ifølge henne selv ikke til hensikt å frarøve ektemannen makten.
Det uvanlige kommunevalget tiltrakk seg journalister fra hele landet som forsøkte å komme til bunns i den oppsiktsvekkende saken.
Ingen av kvinnene på listen hadde blitt informert på forhånd, og de oppdaget det ikke før på selve valgdagen.
Til avisen Norges Kvinder fortalte Aasa Helgesen at hun og en annen kvinne oppdaget det ved en tilfeldighet – hun var som en av få kvinner dratt avsted for å avgi sin stemme, og oppdaget i valglokalet at hennes eget navn sto på en av listene.
«Paa mændene naturligvis», sa hun på spørsmål om hvem hun hadde stemt på.
«Jeg tror nok forresten de fleste av de valgte kvinder fremdeles helst ser det blir omvalg, men man er klar over at det neppe er sandsynlig. Og selv om der ogsaa blandt kvinderne kan forekomme splittelser og delte meninger, saa haaber jeg vi skal komme til at arbeide godt sammen,» sa den vordende ordføreren.
- Her kan du bla deg gjennom en original avisartikkel om valget i Utsira fra avisen Tiden (side 1 og 3)
Utsira hadde kun hatt eget herredsstyre i et år, etter å ha blitt adskilt fra nabokommunen Torvastad. Det sittende styret hadde derfor bare sittet i et år og ante fred og ingen fare.
Noen opposisjon forestilte de seg i hvert fall ikke, og de hadde derfor ikke tatt seg bryet med å stille med en egen liste i valget.
Etter at journalistene begynte å grave i saken, viste det seg imidlertid at ikke alle var like fornøyde med det sittende herredsstyret.
Journalisten fra Bergens Tidende malte et dramatisk bilde av situasjonen, med intriger, personlige og familiære motsetninger og gjensidig misunnelse.
Dem som startet krangelen hadde nok verken ventet eller ønsket dette resultatet, hevdet han.
Det var etter sigende misnøye blant enkelte av bygdas innbyggere på grunn av det enkelte mente var unødvendige skatteinnkrevelser.
En ung radioassistent, som ikke ble navngitt i avisene, bestemte seg derfor for å røske litt opp i lokalbefolkningen og kanskje fremtvinge et omvalg, slik at det sittende styret skulle få konkurranse.
Han og hans sammensvorne satte derfor opp en valgliste som kun besto av kvinner – sannsynligvis som en spøk. Tanken bak var etter sigende slik: «nu skulde Utsira faa se et nyt herredsstyre, om det saa skulde bestaa av bare kvindfolk».
Men kvinnene hadde tross alt fått flest stemmer, og det var ingen lov som sa at de ikke kunne velges, så noe gjenvalg ble det ikke snakk om.
Sivert Helgesen uttrykte overfor Bergens Tidende at dersom flere hadde visst om kvinnelisten, hadde det nok vært flere som tok seg bryet med å gå til stemmeurnene.
Han fortalte også at flere i etterkant hadde sagt til ham at de lot være å stemme ved valget av frykt for å bli mistenkt for å stemme på kvinnelisten.
– Mener De omvalg er nødvendig? Spurte journalisten.
– Nei. Det er kloke og omtænksomme kvinder som er valgt, for størstedelen de avgaaende heredstyremedlemmers hustruer. Litt sekretærhjælp maa de kanskje ha, men det er der adgang til at skaffe dem, svarte Helgesen.
Aasa Helgesen var selv nokså sikker på at oppgaven var overkommelig. Mange av kvinnene var riktignok fornærmet over å bli latterliggjort, men når de engang var valgt, skulle de nok klare jobben.
Gina Bendixen, en av de andre representantene for herredsstyret, uttrykte det slik i intervju med Trondhjems Adresseavis:
«Dere maa ikke tro, at vi kvinder herute som saa pludselig er valgt ind i herredsstyret betragter os som udygtige til det arbeide vi har faat os overdraget.»
Ingen av kvinnene hadde brydd seg noe særlig om politikk tidligere, hevdet Bendixen. Året før hadde flere av dem brukt stemmeretten for første gang, men fordi mennene hadde blitt så bestyrtet, hadde de fleste avstått fra å stemme ved årets valg.
Derfor hadde de heller ikke oppdaget at de selv sto til valg før det var for sent.
Ved innsettelsen i 1926 takket Helgesen for tilliten, men gratuleres skulle hun ikke: Måten valget var utført på var en skam, mente hun.
Talen avsluttet hun med et par velvalgte ord:
«Her faar man sette tæring efter næring og ikke hoppe længere end staven rækker.»
Det ble klaget over valget, men departementet foretok seg ikke noe for å sette i stand et omvalg.
Avisen Vestoplands journalist skrev i januar 1926 at det mest sannsynlige nok var at kvinnene på Utsira fikk beholde makten i hele perioden, og kanskje til og med ennå lenger:
“For hvem vet – det er ikke umulig at kvinderne kan vareta kommunens tarv paa bedre maate end mændene. Der skal ikke altid saa meget til det!»
Det ble imidlertid med den ene perioden. Ved neste valg var det kun menn som ble valgt inn i herredsstyret, på tross av – eller kanskje rettere sagt på grunn av – en overvekt av kvinnelige stemmegivere.
- Flere avisartikler om kvinnevalget i Utsira: Stavanger Aftenblad (side 6), Inntrøndelagen (side 3), Haugesunds Avis (side 3), Nordlands Avis (side 2), Arbeidets Ret (side 1).
Valget av Aasa Helgesen var unikt i norsk sammenheng, men noe tilsvarende hadde faktisk skjedd i USA noen tiår tidligere, da Susanna Salter ble valgt til borgermester av Argonia i Kansas i 1887.
Også Salter ble satt på listen som en spøk, men i likhet med Helgesen valgte hun å akseptere rollen hun var valgt til. ‘
Dette ble et viktig skritt på veien for kvinners inntreden i politikken i USA.
I Norge ble Aasa Helgesen pionér på flere måter: hun ble også den første kvinnen som deltok på fylkestinget. For sin innsats i politikken mottok hun telegrammer fra kvinnesaksforeninger over hele verden.
