Bølger og bølgelengder
Bølger og bølgelengder
Ikke alle var like fornøyde med NRKs radiotilbud da statskanalen hadde kringkastingsmonopol. I 1980-åra ønsket unge seg mer popmusikk, og bestemte seg for å ta saken i egne hender. De ble såkalte «radiopirater».
I Norge, og i store deler av Europa, var det lenge statsmonopol på radio- og TV-sendinger. I Norge fikk NRK kringkastingsmonopol i 1933. Virksomheten skulle være statseid, men redaksjonelt uavhengig.
Det var det flere grunner til – dels at man ønsket en felles informasjons- og opplysningskanal for hele folket, og dels at man ikke ønsket kommersialisering av innholdet.
Enkelte var også redde for at et fritt radiotilbud kunne forstyrre fly- og båttrafikk, eller kommunikasjonen til viktige samfunnsfunksjoner som for eksempel politiets radiokommunikasjon.
Det var imidlertid ikke alle som syntes kringkastingsmonopolet var av det gode. Noen tok saken i egne hender og lagde egne radiosendinger som de fikk sendt over FM-båndet. Slik radiovirksomhet ble kalt «piratradio», og var straffbart i flere land — deriblant i Norge.
En av de tidligste og kanskje mest kjente piratradiostasjonene var Radio Caroline, en britisk kommersiell radiostasjon som i 1964 begynte å unngå BBCs kringkastingsmonopol ved å sende radio fra internasjonalt farvann. Fra et skip i Den engelske kanal nådde stasjonen ut til lyttere ikke bare i Storbritannia, men i store deler av Vest-Europa.
Også i Norge ble det laget ulovlig radio. I podkasten Gamle greier forteller vi historien om Bjørnar Berg, som sammen med noen kamerater sto bak piratradiostasjonen Siddis radio i Stavanger i begynnelsen av 1980-årene. Det ble en såpass stor suksess at Televerkets støykontroll, som hadde ansvar for å opprettholde NRK-monopolet, gikk sammen med politiet om å spore dem opp og få en slutt på virksomheten.
Monopolet opphevet
1980-åra var preget av en rekke debatter om norsk mediepolitikk, ikke minst hvorvidt det var på tide å legge kringkastingsmonopolet på hylla og åpne for nærradio og lokalfjernsyn. I 1981 ble monopolet brutt. 16. desember la kulturminister Lars Roar Langslet fram en liste over aktører som skulle få lov å prøve seg på nærradio- og TV i en forsøksperiode.
I bonusepisoden om kringkastingsmonopolet snakker vi med Trine Syvertsen, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og forskningsbibliotekar Birgit Stenseth på Nasjonalbiblioteket.
Hva var egentlig grunnen til at NRK fikk monopol på kringkasting i 1933? Hva var det ved 1980-årene som gjorde at monopolet raknet akkurat da? Og hvorfor har vi så lite igjen av radioklipp fra monopoldagene?
«Bygg din egen radiosender»
Gateavisa, en norsk opposisjonell avis som ble stiftet i 1970, viste stor interesse for piratradiovirksomhet, og oppfordret til brudd på kringakstingsmonopolet i utgivelsene sine. Avisa publiserte blant annet detaljerte beskrivelser til glade radio-amatører som ville prøve seg som monopolbrytere hjemme i stua.
Bjørnar Berg, Rolf Pedersen og de andre «radiopiratene» i Siddis radio, hvis historie blir fortalt i denne episoden av podkasten Gamle greier, kommuniserte med lytterne sine via Gateavisa.
Via lokalene i et gammelt, rødt hus i Hjelmsgate 3 i Oslo kunne de motta lytterrapporter og innsendte ønsker til sendingene sine. De reiste derfor til Oslo med jevne mellomrom, eller fikk venner og bekjente til å ta med seg post for dem når de var på besøk i hovedstaden.
Piratene-film
Ulovlige radiosendinger foregikk over hele landet i begynnelsen av 1980-årene, og ble til stadighet omtalt i norske medier. Tematikken dukket også opp i den populære norske filmen Piratene fra 1983. regissert av Morten Kolstad.
Filmen følger en gruppe arbeidsløse ungdommer som starter en illegal nærradio i Svolvær i Lofoten. Politiet er selvsagt på sporet av dem, og (spoiler alert!) akkurat som i historien om radio Siddis, dukker det også opp et helikopter. Piratene inneholder selvsagt også en hel del norsk pop og rock fra perioden.
Nasjonalbiblioteket har gitt ut Piratene på blu-ray, denne kan du finne i nettbutikken vår.
God fornøyelse!
