Noe helt spesielt skal ha skjedd i Kragerø i siste halvdel av 1600-tallet: En svart mann fikk et offentlig embete av selveste stattholderen av Norge, Ulrik Frederik Gyldenløve. Hvem var Christian Hansen Ernst, som ble utnevnt til postmester i Kragerø?
17. august 1694, Kragerø: Mørket har senket seg over den lille kjøpstaden ved fjorden. En mann går mellom de brune tømmerhusene, gjennom trange smug.
Mannen er i 30-årene, og til forskjell fra de andre innbyggerne i kjøpstaden, er han mørk i huden. Kanskje er han på vei hjem til boligen sin når han hører noen komme mot seg i det trange, mørke smuget.
En kniv i mørket stopper mannen fra å nå hjem den natten. Christian Hansen Ernst, postmester i Kragerø, ligger død igjen i det som senere skal få navnet Knivstikkersmauet.
Første svarte embetsmann i Norge
Hvor mye av denne historien som er sann, er vanskelig å si sikkert. Kanskje er ikke noe av det sant – det har bygget seg mange historier rundt Christian Hansen Ernst gjennom tidene.
Skal man tro folkefortellingene i Kragerø, så har han blitt utnevnt til postmester av Gyldenløve og blitt drept i et sjalusidrama. Men svært få kilder kan si noe sikkert om livet til den myteomspunne mannen.
Det som virker ganske sikkert, er at en svart mann som ble kalt Christian Hansen Ernst kom til Kragerø sammen med engelskmannen James Wicker i 1681, og at han jobbet med posten fra Kragerø til Skien. Han var kanskje også veier, måler og vraker.
Det er dette som gjør ham unik i norsk sammenheng – aldri før hadde en svart mann hatt noe offentlig embete i Norge. Det skulle gå flere hundre år, helt opp til vår egen tid, før det skjedde igjen.
– Dette er veldig tidlig, i en periode vi vet lite om de med afrikansk opphav som kom til Norge. Vi vet at de fantes rundt omkring i landet, men sporene er veldig få og spredte.
Det sier Michelle Tisdel, forskningsbibliotekar ved seksjon for bøker og språk ved Nasjonalbiblioteket. Hun har jobbet med materiale som omhandler flerkulturell historie i Norge.
– Det som gjør det vanskelig å vite noe om Ernst og andre som ham i Norge på 1600-tallet, er at det ikke fantes noe standardisert språk for å beskrive etnisitet eller hudfarge – og disse faktorene er heller ikke alltid nevnt i kildene.
I skyggen av Gyldenløve
På Eidsvoll henger et portrett av Norges stattholder på den tiden, Ulrik Frederik Gyldenløve. Bak ham er en gutt eller ung mann, mørk i huden, i rød uniform.
Flere historikere mener at dette er Christian Hansen Ernst.
Gyldenløve var kongens sønn, født utenfor ekteskap. Som stattholder var han den mektigste mannen i Norge på den tiden.
Da Gyldenløve var ved hoffet i London i 1669/1670, var det ikke uvanlig å se svarte tjenere, eller slaver, som vartet opp medlemmer av hoffet. Det var på moten, og Gyldenløve var en moteriktig mann.
Det var her han etter sigende skal ha kjøpt, eller ansatt, Ernst – eller Christian Henry Earnest, som han skal ha hett da. Hvis historien stemmer, var Ernst født i London og kom inn i Gyldenløves tjeneste som gutt.
Da Gyldenløve reiste tilbake til København, var Ernst med.
I Kragerø
Ifølge folkefortellingen var Ernst en smart, vittig og ressurssterk mann. Hvorfor han endte opp i Kragerø, vet vi ikke – noen mener han ble utnevnt til postmester som en belønning for tro tjeneste mot Gyldenløve. Andre at det var mer en avvisning enn en belønning.
Andre igjen mener han slett ikke var postmester i det hele tatt – men at han jobbet for den egentlige postmesteren.
Fra storbyen London, via hoffet i København, må Kragerø ha virket veldig lite for Ernst. Den lille byen lå skvist inn mellom havet og heiene, med små tømmerhus mellom knausene.
Han kom antakelig med skip inn til havna, hvor bryggene stakk ut i den lumske skjærgården. Store seilskuter lå ankret opp lenger ute, klare til å frakte med seg tømmer videre sørover til England, Tyskland og Danmark.
– Hvordan kan det ha vært for Ernst å bo i Kragerø, antakelig som den eneste svarte på denne tiden?
– Det er veldig vanskelig å forestille seg. Basert på det vi vet om samfunnet på den tiden, kan vi se for oss at det kan ha vært ganske ensomt å skille seg sånn ut som han gjorde, sier Tisdel.
– Å være svart og inneha et embete på slutten av 1600-tallet kan også ha ført til at han møtte mange utfordringer. Men igjen, det er vanskelig å vite noe sikkert her.
Christian Hansen Ernst skal ha bodd i Kragerø i 14 år. I løpet av den tiden blomstret den lille kjøpstaden, som ble stadig større og mer attraktiv for reisende fra innland og utland.
Vi vet ikke om Ernst giftet seg eller fikk familie, men ifølge folkefortellingen skal han ha vært en skjørtejeger – og det skal ha vært det som kostet ham livet.
En kniv i natten fra en sjalu rival skal ha kostet Ernst livet i det som i dag kalles “Knivstikkersmauet” i Kragerø.
Dødsboet etter Christian Hansen Ernst ble gjort opp i april 1695. Om han virkelig døde av en kniv i natten, får vi nok aldri vite – men at han må ha hatt et ganske spesielt liv, kan vi nok si ganske sikkert.
- Bilder: Øverst: Portrett av Gyldenløve og sannsynligvis) Ernst, fra samlingen Eidsvoll 1814. Gyldenløve: Portrett malt av kunstmaleren Frans van Mieris den eldre, fotografert av Walday, Mekonnen, fra Larvik Museum.
- Video: Kartet er Jan Blaeus Atlas Maior, et atlas i 11 bind på latin som ble utgitt i Amsterdam i 1662. Manuskriptet er en håndskrevet kopi av Kragerøs kjøpstadsprivilegier fra 1666, signert av Gyldenløve.
- Historieglimt: årsskrift for Kragerø og Skåtøy historielag, 2000, artikkel av Ulf Hamran.
- Afrikanere i Norge gjennom 400 år, redigert av Yacoub Cissé og Ann Falahat
- Forsøg til Beskrivelse over Kragerøe Kiøbsted og Langesunds-Fiorden (…) av Friderich Wilhelm Thue, 1789
- Heimen, 2005, artikkel av Ola Teige
