Bergen var den største byen i Skandinavia i middelalderen. For sjørøvere og plyndrere var den rike handelsbyen rene skattekisten – hvis man kunne vinne over byens forsvarere.

En vårdag i Bergen i 1428 ligger flere engelske skip til kai. Som vanlig er det full aktivitet på Bryggen: sjømenn og handelsfolk losser tørrfisk, kjøpslår og diskuterer priser.

Plutselig kommer fremmede skip seilende innover mot byen.

Når handelsfolkene ser hvem det er, blir det full panikk. Pirater. Og ikke hvilke som helst pirater – de fryktede vitaliebrødrene, som har herjet og plyndret i Nord-Europa i flere tiår.

Engelske handelsmenn pakker sakene sine i all hast. Sjømenn får det travelt med å kaste loss og sette seil.

Biskop Aslak Bolt, Bergens mektigste mann, flykter for livet. Og ikke et øyeblikk for sent: kort tid senere plyndres biskopens gård av flere hundre sjørøvere. De tar med seg alt de kan finne av rikdommer. Så plyndrer de resten av byen på samme måte, før de setter seil og er borte.

Vitaliebrødrene, de fryktede sjørøverne som plyndret Bergen, var tyske pirater som ble hyret inn i forskjellige kriger i Nord-Europa på 13- og 1400-tallet.

Kongen av Kalmarunionen, som besto av Norge, Sverige og Danmark, havnet i en konflikt med en tysk grevefamilie. Samtidig prøvde han å begrense makten til det mektige hansaforbundet – handelsforbundet med tyske kjøpmenn i Nord-Europa. Derfor gikk forbundet inn i krigen på de tyske grevenes side.

Hansaforbundet tjente gode penger på tørrfiskhandelen i Bergen, men på grunn av krigen bestemte de seg for å stenge Bergenskontoret for en periode. Alle kjøpmennene ble bedt om å dra hjem til de tyske byene de kom fra.

Men det skapte et annet stort problem for hansaforbundet: Så snart de hadde dratt, sto andre kjøpmenn klare til å ta over posisjonen deres i byen og få kontroll på den viktige tørrfiskhandelen.

– Det er i denne situasjonen at vitaliebrødrene dukker opp – garvede, spesialiserte krigere. Og som med pirater til alle tider, så kan disse piratene hyres inn på en av de krigførende partene sin side, sier Geir Atle Ersland.

Han er professor i historie ved Universitetet i Bergen (UiB) og har blant annet forsket på middelalderkilder som omhandler hanseatene.

Det hanseatiske forbund hyret altså inn de fryktede piratene vitaliebrødrene, ledet av Bartolomeus Voet, til å sørge for at ikke andre tok over førersetet i tørrfiskhandelen.

Et år etter det blodige angrepet kommer vitaliebrødrene igjen til Bergen – denne gangen med sju store skip og 400 væpnede krigere.

– Dette er et av de mest dramatiske øyeblikkene i norsk senmiddelalder. Krig var jo ikke typisk for norske forhold i denne tiden her, og i hvert fall ikke med store sivile tap, sier Ersland.

Angrepet begynte mot kongsgården ytterst på Bryggen. Men denne gangen fikk de ikke plyndre i fred: En stor, norsk flåte av mange mindre skip var på vei inn fjorden, og var i ferd med å omringe de store skipene til Bartholomeus Voet og vitaliebrødrene.  

Men Voet var en erfaren sjørøver. Han kalte mennene sine tilbake på skipene og satte kursen rett mot flåten. Så begynte sjøslaget.

I begynnelsen så det lyst ut for nordmennene. Noen av dem klarte å komme seg om bord på et av de store kaprerskipene og ta 19 av vitalinerne til fange.

Men snart snudde krigslykken. Selv om vitaliebrødrene hadde færre mann, var de, i motsetning til de fleste av nordmennene, hardbarkede krigere. De var også nådeløse. De tok ingen fanger.

Det skjønte nordmennene etter at de fremmede kaprerne hadde tatt to av de største skipene deres og drept alle om bord.

Deretter fulgte et blodbad. Ingen soldater ble vist nåde av Bartholomeus Voet og hans menn. Skipene ble smadret til pinneved ved at de store kaprerskipene seilte rett inn i dem.

Panikken bredte seg blant nordmennene. Da de så enda ti skip komme seilende inn fjorden, må mange ha fortvilet. Snart var den norske flåten beseiret – og piratene kunne nok en gang legge til kai og plyndre den rike handelsbyen.

– Det var nok ikke noe stas å være i Bergen den dagen de kom. Vitalinerne herjet og plyndret og satte fyr på byen, så vi kan jo bare lese mellom linjene hva som ligger bak av grusomme overgrep, sier Ersland.

Han forteller at vitaliebrødrene plyndret Bergen flere ganger, men at angrepet i 1429 var det mest brutale. Det er imidlertid vanskelig å slå fast hvor mange som ble drept og hvor stort sjøslaget faktisk var, forteller han.

– Vi har bare beretning fra den ene siden, nemlig den som er nedskrevet av nordtyske krønikeskrivere.

At tapene har vært store på norsk side, virker imidlertid sikkert.

– Fikk dette slaget noen konsekvenser for hanseatene da de kom tilbake til Bergen for å drive handel? Det var jo de som hadde hyret inn vitaliebrødrene?

– Det er ikke noe som tyder på at det var mye konflikter mellom Bergens befolkning og hansakjøpmennene i denne perioden som følge av slaget, sier Ersland.

Han legger til at kjøpmennene organiserte seg bedre da de kom tilbake til Bergen, og fikk en mer velutviklet administrasjon. Dette kan ha ført til konflikter med aristokratiet, som følte seg truet av hansakjøpmennenes voksende makt.

– Men gjennom de mange hundre årene hanseatene befant seg i Bergen, er det lite som tyder på at det var mye konflikter på lokalt nivå. Det skjedde én og annen alvorlig episode innimellom, men det er langt mellom dem, avslutter han.