Oppfinnelsen som revolusjonerte musikkforskningen
Med utviklingen av fonografen kunne man for første gang høre musikk som var spilt inn et helt annet sted enn i rommet man var i – for eksempel folkemusikk fra fremmede og eksotiske steder. I Norge ble de eldste kjente opptakene av folkemusikk gjort av en av landets mest berømte fotografer.
I 1877 skjedde noe som skulle revolusjonere menneskers forhold til musikk: Den amerikanske oppfinneren Thomas Edison oppdaget at han kunne lagre og spille av lyd fra laboratoriet sitt, Menlo Park, i New Jersey.
Verdens aller første avspillbare lydopptak var av oppfinnerens egen stemme:
Mary had a little lamb, its fleece was white as snow. And everywhere that Mary went, the lamb was sure to go.
Da denne artikkelen først ble publisert, skrev vi at Edisons versjon av «Mary had a little lamb» var verdens første lydopptak. Etter tilbakemelding fra en leser endret vi til «verdens første avspillbare lydopptak» – det første lydopptaket ble nemlig gjort så tidlig som i 1860, på en såkalt «fonautograf». Opptaket var av Édouard-Léon Scott de Martinville som sang «Au Clair de la Lune», og ble gjort på papir, ikke på metallrull.
Ettersom man ikke hadde teknologien til å spille av opptaket, var det ikke før i 2008 at det ble oppdaget og spilt av for første gang.
Oppfinnelsen kom så uventet på folk i USA at Edison fikk tilnavnet «magikeren fra Menlo Park».
- Hør «Fanden på bordstabelen» fra 1903/1904, med Thorstein Odden, et av de eldste lydopptakene av folkemusikk som er funnet i Norge:
Aluminiumsrullen som «Mary Had a Little Lamb» ble risset inn på, var skjør, og kunne bare spilles av én gang. Det tok imidlertid ikke lang tid før Edisons fonograf ble videreutviklet og forbedret. Etter hvert ble rullene laget av voks i stedet for aluminium, noe som førte til at lydopptakene kunne spilles av flere ganger.
Snart var Edisons fonograf en ettertraktet vare.
Fonografen, som tok opp lyd ved hjelp av en trakt, kunne rundt 1900 kjøpes i en så praktisk størrelse at omreisende og misjonærer kunne ta dem med seg på reisene sine.
Slik kunne de reisende ta opptak av folkemusikk fra hele verden, en sjanger hvor kunnskapen tidligere bare hadde blitt muntlig formidlet fra generasjon til generasjon.
- På Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana digitaliseres voksrullene. Se video:
– Mens vanlige forbrukere rundt 1900 gikk over til grammofonplater, holdt fonografen og voksrullene forbausende lenge blant musikkforskere og andre samlere, nettopp fordi de var så lette å frakte.
Det sier Hans-Hinrich Thedens, forskningsbibliotekar for Nasjonalbibliotekets musikkseksjon.
Der det tidligere bare hadde vært mulig å studere nedskrevet musikk, altså komposisjoner med noter, kunne man nå studere musikk som ikke var nedskrevet.
– Noen av de første musikkforskerne som tok fonografen i bruk, var antropologer. De dro ut i felten og gjorde opptak av folkemusikk fra forskjellige steder, blant annet i koloniene, og kunne studere musikken ved hjelp av selve lyden.
De eldste norske opptakene av folkemusikk man hittil har funnet er fra 1903 eller 1904, og ble tatt opp av fotografen Narve Skarpmoen.
- Hør slåtten «Vegglijenta», spilt inn av Skarpmoen med Thorstein Odden på hardingfele:
Da Nasjonalbiblioteket i Oslo mottok esken med de gamle lydopptakene fra samler Tom Valle, ble den umiddelbart sendt til Mo i Rana. Der ble lyden digitalisert.
– Rullene viste seg å inneholde opptak av solo hardingfelespill, i enkelte tilfeller med tilrop fra en mannsstemme som sannsynligvis er Skarpmoen selv, sier Thedens.
Skarpmoen var musikkentusiast og hardingfelespiller, og var en viktig skikkelse i folkemusikk-miljøet i Kristiania rundt århundreskiftet 1800-1900.
Funnet av disse voksrullene viser at Skarpmoen, og dermed kanskje flere privatpersoner, har kunnet gå til anskaffelse av en fonograf i løpet av de første årene av 1900-tallet.
På rullene har Skarpmoen tatt opptak av mindre kjente, men svært dyktige, hardingfelespillere. Det er solospill av Thorstein Odden, Anders Stubberud, Halvor Kravik og Steinar Gladheim.
– De spiller virkelig på et høyt nivå på disse opptakene. Det er for det meste kjente slåtter, men i personlige former, sier Thedens.
- I dette lydopptaket kommer Skarpmoen med tilrop mens Halvor Kravik spiller «Halling»:
Skarpmoens fotografier har vært svært viktige i arbeidet med å dokumentere folkelivet i Kristiania rundt århundreskiftet. Med disse voksrullene gir Skarpmoen dagens forskere innblikk også i musikklivet fra samme tidsperiode.
– Noe av det som er så spennende ved dette, er at hvis Narve Skarpmoen eide en slik fonograf og gjorde opptak, så kan andre ha gjort det samme. Kanskje det finnes enda eldre norske opptak der ute? Det er i hvert fall ikke utelukket, sier Thedens.
