Norges første kvinnelige politibetjent ble utsatt for «slut-shaming»

Lars: En høstmorgen i 1912 i sørlandsbyen Kristiansand satte folk kaffen i halsen da de hentet posten. 

De hadde fått et brev fra en anonym varsler. Varsleren kom med sjokkerende anklager mot byens kvinnelige politibetjent, Mathilde Henriksen. 

Ifølge den anonyme brevskriveren skulle hun være en skikkelig tøs – med flere forhold til gifte menn.

Dette brevet ble starten på en kjempesak som hele Norge snart skulle følge. Og midt i kaoset måtte Mathilde Henriksen kjempe en desperat kamp for å finne ut av hvem som forsøkte å ødelegge livet hennes. 

Lars ønsker velkommen: Du hører på Gamle greier. En historiepodkast fra Nasjonalbiblioteket. Jeg heter Lars Hammeren Risberg. 

Live: En oktobermorgen i 1912 gikk politibetjent Mathilde Henriksen ut døra si som vanlig og mot arbeidsplassen sin, politihuset i Kristiansand. 

Live: Hun var en hardhudet dame midt i førtiåra, med mørke krøller under politilua. Og Mathilde var Norges aller første politikvinne. I jobben patruljerte hun vanligvis gatene og snakket med kvinner og barn, og tok seg av politisakene som involverte kvinner. Hun hadde altså sett mange av samfunnets skyggesider og var ganske tøff. 

Men denne dagen skulle bli langt fra en vanlig arbeidsdag for Mathilde Henriksen. 

For da hun kom inn døra på kontoret, så kom en kollega bort til henne med en veldig urovekkende beskjed. 

Live: Kollegaen fortalte at det var satt ut et rykte om henne – et rykte som ble spredd i et anonymt rundskriv som var sendt til flere av politikerne i byen. 

Lars: Dette kjente hun seg ikke igjen i. Og det var jo veldig drøy kost, dette her?

Live: Ja, da Mathilde får dette her servert, så ble jo hun nok helt ute av seg. For hun skjønte jo at dette her er jo noe som alle kommer til å få vite om.

Og ikke lenge etter begynte snakket. 

Folk begynte å spørre seg selv om en sånn kvinne egentlig var egnet til å jobbe i politiet, og jobbe med noen av byens mest sårbare mennesker?

Lars:  Hun må jo ha lurt fælt på hvem som stod bak dette her?

Live: Ja, hun hadde nok noen teorier, og det mest nærliggende var å tenke at ryktene var knyttet til jobben hennes i politiet. 

Alenemoren Mathilde hadde nemlig blitt rikskjendis etter at hun fikk jobben som Norges første politibetjent. 

Lars: Ja, for den ansettelsen hadde vært kontroversiell?

Live: Den hadde vært veldig kontroversiell, det ble ganske mye bråk da hun ble ansatt. 

Det var jo sånn at kvinneorganisasjoner i lang tid hadde prøvd å overtale politikerne om at kvinner også burde jobbe i politiet, fordi det var en del saker hvor det var viktig med et kvinneperspektiv. Men da var det mange som mente at kvinner ikke kunne klare den fysiske delen av jobben, og at de tross alt ikke hadde stemmerett og derfor heller ikke burde kunne arrestere folk. Men likevel, så klarte kvinnebevegelsen i Kristiansand å overtale byens politikere om at det var viktig å få inn en kvinne i politiet i byen som hadde så mye gatetrøbbel, og da hadde de endt med å ansette den erfarne Mathilde Henriksen som hadde solid CV med hjelpearbeid og arbeid i kvinnefengsel. Så det var egentlig ikke Henriksen som var kontroversiell, det var stillingen i seg selv. 

LARS: Så den som hadde sendt dette brevet kunne være noen som var imot denne nye stillingen.

LIVE: Ja, men hun hadde bred støtte hos mange, også hos politimesteren. 

Politimesteren skrev at anklagene ikke stemte og at han hadde full tiltro til frøken Henriksen. 

Lars: Men fortsatt ante hun ikke hvem som var ute etter å skade henne.

Live: Nei, Men endelig skulle hun komme på sporet av noen: 

Politimesteren kunne nemlig fortelle at han hadde fått et litt merkelig besøk. 

Det var den 29 år gamle politibetjenten Ole Haraldstad, en av Mathildes kolleger – og han hadde fått nok. Han var lei av at politimesteren stadig støttet denne umoralske kvinnen. 

Og Ole Haraldstad, han kunne virkelig legge makt bak ordene – for han var nemlig medlem av bystyret, som bevilget penger til Mathilde sin prosjektstilling. Og han var ikke nådig: han truet med å ta opp saken i bystyret dersom ikke politimesteren tok klagen hans på alvor. 

Vi hører utdrag fra Oles klage.

Enn så lenge hadde hun ikke funnet ut hvem som sto bak, men nå fikk hun en sterk mistanke at det var Ole som sto bak, for disse anklagene var jo nesten helt like som i det anonyme brevet som hadde startet alt sammen. Og hun og Ole hadde nemlig en forhistorie som gjorde det sannsynlig at det kunne være ham. 

Da Mathilde begynte som politibetjent i 1910, var Ole en av de sterkeste kritikerne, men etter to år hadde han tilsynelatende innsett at han tok feil og at Mathilde var en dyktig politibetjent. Og forakten han hadde overfor henne ble nå byttet ut med forelskelse. 

Mathilde, som var alenemor, merket at Ole var interessert i henne og de kom i prat. Det endte med at de to innledet et forhold våren 1912.

Men etter seks uker tok det plutselig slutt. Ole slo opp. 

Like etterpå ble han sammen med en annen kvinne, som var gift. 

Lars: 

Og da Mathilde nå så tilbake på den korte affæren med Ole, så stilte hun seg nok spørsmålet: hadde hun blitt brukt? Hadde hele kjærlighetsaffæren vært et komplott  for å ødelegge karrieren hennes? 

Live: Mathilde skjønner at hun sitter dypt i det. Og det haster med å gjøre noe; hun går til sin støttespiller politimesteren. 

Hun anmelder Ole for ærekrenkelse, samtidig ber hun innstendig politimesteren om å gjøre det han kan for å stanse ryktespredningen. 

 Hun legger alle kortene på bordet om forholdet hun har hatt til Ole 

Men dessverre for Mathilde klarte ikke politimesteren å stoppe det. Og saken havnet i bystyret, og ble snart førstesidestoff for avisene. Og da brøt helvete løs. 

Live: 21. februar 1913, kunne man lese i Sørlandets sosialdemokrat om Mathilde.

Vi hører et kort utdrag.

Live: Og selv om journalistene holdt tilbake det seksuelle innholdet, så forstod jo sørlendinger som leste avisen hva det dreide seg om. Politikvinnen måtte være en «tøs». Det var så oppsiktsvekkende at mange andre aviser begynte å skrive om det. Til slutt var Mathilde, Norges første kvinnelige politibetjent, ikke lenger forbundet med framskritt og feminisme, men med umoralsk oppførsel og inkompetanse. 

Live: Og nå var det slutt på støtten fra politimesteren. Politimesteren erkjente at slik situasjonen hadde blitt, var det umulig for Mathilde å utføre arbeidsoppgavene sine mens saken stormet rundt henne. Så han suspenderte henne inntil saken var avklart med en endelig dom i retten.

Lars: Man kunne jo tenke seg at det var fristende for henne å forsøke å droppe hele greia, nå som hun sto der helt alene. For hun visste at i en rettssak så måtte hun blottstille privatlivet sitt enda mer. Dette her må jo ha føltes ekstremt urettferdig. 

LIVE: Ja.

I mars 1913, tok statsadvokaten ut tiltalebeslutning mot Ole. Tiltalen gikk ut på at Ole sto bak hele kampanjen mot Mathilde. Og når høsten kom, så begynte rettssaken. 

Hva sa Mathilde? 

Live: Hun valgte å være åpen om alt sammen. Hun sendte inn et skriftlig dokument der hun la fram at det eneste forholdet hun hadde hatt siden 1910 var med Ole, og at hun ikke drev og lå rundt sånn som det ble påstått. Og i Mathilde sin versjon kom det fram at det var Ole som var den frekke og pågående, ikke Mathilde. Ifølge henne hadde Ole prøvd å rive av henne klærne når hun ikke ville være intim med han.

Lars: Og da Ole kom inn begynte retten å presse han på dette?

Live: Ja, og først nektet Ole for å stå bak. Men dommerne trodde ikke på han og presset han på hans forklaring. 

Etter hvert klarte ikke Ole lenger å holde det gående for det var så mange hull i forklaringen hans. Han tilsto at han sto bak noe av drittkampanjen, men dommerne kjøpte ikke dette. De ble overbevist at hele drittkampanjen måtte stamme fra Ole, han var hovedarkitekten, og nå skulle han få kjenne konsekvensene. 

sitat fra avisen

Og natt til søndag, kl 01:30, kom dommen: en stor folkemengde 

ventet spent. Retten mente Mathilde Henriksen hadde blitt utsatt for ærekrenkelse. Ole ble dømt til 1,5 års fengsel, mistet stemmeretten i 10 år og retten til å tjenestegjøre i offentlig tjeneste, altså som politibetjent. Han måtte også betale 1000 kr i erstatning til Mathilde, som nesten var en årslønn på den tiden for en kvinnelig politibetjent. Ole anket, men den ble avvist og han ble sendt til Oslo for å sone dommen.

Lars: Og da dommen ble kjent så var pressen raskt ute med saken?

Live: Ja, og dette ble omtalt som en av de mest uhyggelige sakene av denne typen som noen gang hadde vært i en norsk rett. Ole fortjente sin straff og Mathilde fortjente jobben og all verdighet tilbake. Og slik kunne historien ha endt,

Lars: Men det gjorde den ikke. For nå skjedde det ting. 

Live: Ja, etter rettssaken fikk hun den respekten hun fortjente for jobben hun gjorde. Hun var populær og beundret av mange. Og i tillegg fant hun endelig en mann som ville henne vel – det ble den store kjærligheten.Og Mathilde fortsatte å jobbe i politiet til hun ble pensjonist, da hadde hun passert 60 år. Og der ender historien om Norges første kvinnelige politibetjent.