Moten vi gjerne vil ha tilbake
Fra ekstravagante festplagg til praktisk hjemmekontor-stil: Her har vi samlet noen gamle moteplagg som vi håper blir populære igjen.
Hatten med det lille (eller store) ekstra
For mange begynner det å nærme seg ett år siden forrige anledning til å pynte seg. Når vi endelig får mulighet til å samles til fest igjen, hadde det kanskje vært litt deilig å kompensere for tapt pynting med en ekstravagant hatt?
Draperier og pynt, deriblant forseggjorte hatter, var en viktig del av motebildet i siste halvdel av 1800-tallet i forskjellige former.
Til 1880-årenes hattemote hører også køen til – en pute eller et stativ som vippet kjoleskjørtet ut i en bue nedenfor korsryggen. Veldig praktisk for å holde meteren, og kanskje hakket mindre livsfarlig enn den brannfarlige krinolinen, stativet av hestehår eller bomull som tok livet av mange velkledde kvinner i første halvdel av 1800-tallet.
Behagelig badetøy
Det har skjedd mye med bademoten de siste 100 årene. Løse, behagelige bomullsklær er erstattet med små bikinier og korte badeshortser som ikke gir fantasien mye spillerom. Er du av dem som synes badetøyet er hakket for minimalistisk, kunne kanskje noen av disse badedraktene fra 1920- og 30-tallet være noe?
Perfekt til hjemmekontoret: Slør
Er du av dem som går rett fra sengen til morgenmøte på hjemmekontor? Eller er du kanskje en student som frykter å bli filmet i digital forelesning? Da er dette moten for deg.
Sløret har hatt flere storhetstider opp gjennom motehistorien, og nå synes vi det er på tide å få det tilbake igjen i motebildet.
Muffe
Muffen er på mange måter det perfekte plagget for den late: den varmer hendene, samtidig som den gir deg en unnskyldning for å ikke bære handleposene hjem eller hjelpe til med måkingen.
Hvis muffen er stor nok, kan du også oppbevare både mobil og lommebok i den.
På 16- og 1700-tallet ble muffen brukt av både menn og kvinner, og det ser vi ingen grunn til at ikke kan gjelde når muffen forhåpentligvis får en renessanse i 2020-årene.
Ingrid Bergman-frisyre
Ingrid Bergmans opptreden i kassasuksessen «Klokkene ringer for deg» i 1943 skapte ifølge tidsskriftet Aktuell en «Mariafrisyre-feber». Frisyren, inspirert av hårmoten fra 20-tallet, var kort, med forseggjorte krøller dandert på alle mulige finurlige måter.
Det krevde naturligvis enorme mengder tid å få frisyren riktig – men er det noe de fleste av oss har nok av nå, så er det jo nettopp tid.
… og helt til slutt, Kjell Aukrusts syn på 60-tallets korte skjørt
I en småfrekk reportasje i billedbladet Nå, som kanskje ikke har tålt tidens tann så godt, spurte journalisten flere kjendiser om hva de syntes om trenden med kortere sommerskjørt. Blant dem som svarte var Rolf Kirkevaag Aud Schønemann og Kjell Aukrust.
På spørsmål om den korte skjørtemoten kunne virke fremmende på sommerflørten, var svaret til forfatteren og illustratøren i tråd med tidens kvinnesyn, men ville neppe slått godt an i dag:
«Det kommer vel an på åssen jenta ser ut også? … når kneskoklan ligger som sånne skånrokker oppover, med åreknuter og greier, så er det ikke mye stas.»
Rolf Kirkvaag var på sin side overbevist om at den korte skjørtemoten var kommet for å bli. «… jeg tror dette er gjennombruddet. Vi er kommet inn i romfartsalderen, og jeg tror aldri vi kommer tilbake til lange skjørt igjen.»
Kilder: Avisartikler, bilder og tidsskrift fra Nasjonalbibliotekets samlinger, Store Norske Leksikon, Wikipedia.
