Kvinnen med saksen

PODKAST: Hør om Norges første filmsensors skandaløse liv, og les norske sensorers egne, oppsiktsvekkende sensurbeskrivelser fra «Det dødbringende kys» til «Evil Dead II».

Portrett av Fernanda Nissen, mest sannsynlig tatt på slutten av 1800-tallet. Fotograf: Rasmus Ovesen
Disse lappene er et utvalg sensurkort fra Statens filmtilsyn. De er fra starten av statlig norsk filmsensur i 1913 og frem til 1988, da det kom en ny filmlov. Filmen "Cleopatra og Antonius" er sensurert av Fernanda Nissen. Hun har blant annet klipt bort fem meter av at «[d]en første slave kjemper sin dødskamp».
På baksiden av lappene oppsumerte sensorene filmen, det Fernanda Nissen kalte «de avskyelige små gjengivelser av handlingen».
Dette er sensurkortet til filmen «Predator» fra 1987. Filmen ble først forbudt, så klippet av distributøren og sendt inn på nytt, hvorpå den ble klippet ytterligere. Til slutt fikk filmen likevel attenårsgrense.
Dette er en beskrivelse av de siste kuttene som ble gjort i «Predator». I dag ville filmen ikke blitt sensurert i Norge, men ordbruken på sensurkortet ville kanskje skapt større problemer.
Hvite kort ble gitt gitt til filmer som ble forbudt i sin helhet. Filmen «Evil Dead II» ble altså ulovlig å vise på norske kinoer, i alle fall i denne versjonen, i 1987.
Baksiden av sensurkortet til «Evil Dead II».
«Det dødbringende kys» ble totalforbudt av Fernanda Nissen i 1913.
Beskrivelsen av «Det dødbringende kys».
Også filmen «Griffard» ble totalforbudt av Nissen.
Beskrivelsen av filmen «Griffard» fra 1914.
De fleste filmer Nissen så på virker å ha sluppet gjennom uten inngående klipping, for eksempel «Nellys forlovelse» fra 1913. Dette er et av hennes tidligste sensurkort, bare signer «FN».
Beskrivelsen av «Nellys forlovelse».
Beskrivelse av filmen «Hjertedoktoren».
Nissen sensurerte ikke alle spillefilmer som ble vist i Norge. Hun jobbet i turnus med læreren og avholdsmannen Arne Helgjem. I 1913 forbød han visning av filmen «Paa anden haand» i Norge.
Beskrivelse av filmen «Paa anden haand».

Abonner på Gamle greier via Apple, Android, Spotify, eller din foretrukne podkasttjeneste.

Askild Matre Aasarød / Emmy Henriette Netka

Den norske stats filmsensur startet med Fernanda Nissen, men hennes eget liv ville ikke passert sensuren. Hør fortellingen om Kristianias mest omsvermede gynekolog, «Rambo III», et trekantdrama med Bjørnstjerne Bjørnson og panikken som bredte seg da filmen kom til Norge.

Se en introduksjon til Nissens liv, bildelagt med filmklipp sensurert fra spillefilmer i Norge: 

Vil du lære mer om norsk filmsensur, anbefaler vi  bokenSlibrige scener – listige knep av Tanya Pedersen Nymo og Film til folket – sensur og kinopolitikk i 100 år, hvor du blant annet finner Anne Marit Myrstads artikkel om Fernanda Nissens sensorvirke.  Og vil du vite mer om Fernanda Nissens spektakulære liv, så kan du lese Mari Jonassens biografi Fernanda Nissen – kjærlighet og arbeid.

Sensurklippene og sensurkortene er funnet frem med hjelp fra forskningsbibliotekarene Bent Bang-Hansen og Øivind Hanche.

Musikken til Gamle greier er spesialkomponert av Therese Aune. I tillegg har vi i denne episoden brukt musikk av Kevin MacLeod / incompetech.com, gjort tilgjengelig gjennom en creative commons-lisens (3.0)

Hør også:

Podkast

Døden på hytta

PODKAST: Et bestialsk drap! Hekseforbannelser! En skjærgård i brann! Og den mulige inspirasjonen bak en av Norges mest kjente krimromaner.
Podkast

En fri mann

PODKAST: Norges første samkjønnede ekteskap ble inngått alt i 1781. Men etter kort tid tok ekteskapet brått slutt.
Podkast

Den store dvalen

HØRESPILLKRIGEN III: På en forblåst vidde midt mellom Norge og Sverige er en fire måneder gammel jente forlatt i en hjemmesnekret bæremeis.