Hva er Norges nasjonalrett?

I en uoffisiell kåring har publikum kåret Norges nasjonalrett.

Ahmed Fawad Ashraf fra Avisa Oslo, Lara Rashid fra VG og Heidi Bjerkan fra Michelinrestauranten Credo har diskutert Norges nasjonalrett i denne uhøytidelige kåringen, ledet av forfatter og matskribent Andreas Liebe Delsett, i et arrangement på Nasjonalbiblioteket.

Publikum kunne stemme på 12 forskjellige kandidater i forkant av, og under, arrangementet. Det var fårikål som stakk av med seieren.

Her kan du lese om de nominerte kandidatene. Noen av dem ble nominert av gjestene i foredragsserien Matkultur på Nasjonalbiblioteket – og noen av dem er folkekjære klassikere som redaksjonen har nominert.

Pizza Grandiosa

Nominert av: Redaksjonen

Siden pizzaen kom til Norge på 1960-tallet, har den gradvis spist seg inn i nordmenns hjerter. Og ingen pizza er vel mer folkekjær enn Pizza Grandiosa. Siden frossenpizzaen ble lansert i 1980 hadde den allerede i 2011 rukket å selge i over 370 millioner eksemplarer. En enkel, lettvint og svært populær rett.

Fårikål

Nominert av: Redaksjonen

Fårikålen har blitt kåret til Norges nasjonalrett to ganger før, men i fjor høst skrev debattredaktør og journalist Ahmed Ashraf at han mente det var på tide å tenke nytt om hva som var Norges nasjonalrett. Han mente at nasjonalretten fårikål satte den norske gastronomien i et dårlig lys. Det førte til en opphetet debatt som avdekket et voldsomt engasjement for fårikålen – men også uakseptable og rasistiske reaksjoner som ble politianmeldt.

Den opphetede debatten understreker kanskje noe av fårikålens posisjon som folkefavoritt. Hva synes du, fortjener fårikålen å beholde tittelen, eller er det på tide med en ny nasjonalrett?

Tørrfisk

Nominert av: Pa Sori Joof, tørrfiskeksportør

Norges kanskje lengstlevende eksportvare, tørrfisken, har brakt enorme rikdommer til landet vårt. Mesteparten av Torsken er fisken som bygde landet: uten den ingen landslov eller Nidarosdom, ingen brygger i Bergen eller bosetning langs kysten.

Den store, flotte, magre og spenstige skreien utgjør i dag den siste store og bærekraftige torskestammen i verden, og i Lofoten og Vesterålen blir den tørket til tørrfisk og eksportert til hele verden.

Det var tørrfiskeksportør Pa Sori Joof som først nominerte tørrfisken til Norges nye nasjonalrett, og selv foretrekker han den grillet og servert med rotgrønnsaker og ertepure.

Skrei, lever og rogn

Nominert av: Torgrim Eggen, forfatter

Torsken må bli Norges nye nasjonalrett i en eller annen form, mener Torgrim Eggen, som har holdt foredrag om potetens kulturhistorie på Nasjonalbiblioteket. Eggen mener at det kanskje bør være i form av det søringer kjenner som mølje, nordlendinger som ferskfisk, lever og rogn. I Johan Bojers Den siste viking kokes alt, poteter inkludert, i ei stor gryte på rorbua.

I dag er den ferske skreien et årvisst vinterritual som gjør at D-vitaminforekomstene hos kystfolket i Nord-Norge er høyere enn mørketida skulle tilsi. Men ikke bare hos dem: Skreien har representert Norge i Bocuse d’Or og skaffer nasjonen milliarder i eksportinntekter hvert eneste år.

Sild og potet

Nominert av: Charlotte Hidle, matkulturarbeider

Sild og potet har sikret generasjoner av nordmenn før oss fra å sulte. Men en nasjonalrett må ikke bare forstås historisk, men også med utgangspunkt i hva vi som folk og samfunn trenger i dag, påpeker retoriker og matkulturarbeider Charlotte Hidle, som er en av flere som har nominert sild og potet.

Sild og potet er i tråd med alle nasjonale og internasjonale retningslinjer for god folkehelse, bærekraftig jordbruk og fiske, og klimavennlige matsystemer. Det er perfekt ferdigmat i en hektisk hverdag og kan varieres i det uendelige, ifølge Hidle.

Kjøttsuppe

Nominert av: Bodil Nordjore, kokebokforfatter

Kjøttsuppa har alt, og fortjener tittelen «Norges nasjonalrett», mener kokebokforfatter Bodil Nordjore. Hun minnes lukta som seiv ut av kjøkkenet og spredte seg gjennom hele huset søndagsformiddagene i barndommen.

Kjøttsuppa finnes i hundretusentalls varianter landet over, hver med sitt særpreg, inkludert den trønderske sodden.

Taco

Nominert av: Redaksjonen

Ingen fredag uten! I 1965 introduserte Stavanger-kjøpmannen Allert Middelthon Norge for taco for første gang, og 34 år senere slo avisa Nordlys fast at Norge er «verdens mestetende taconasjon».

Rundt 84 prosent av den norske befolkningen oppgav i 2018 og spise taco minst en gang i måneden, og rundt 13 prosent under 40 år oppgir å spise det hver fredag. Taco kan varieres i det uendelige, men kjøttdeig, salat, rømme, tomat, hermetisk mais og tacosaus er nok det vanligste å se på middagsbordet her til lands.

Raspeball / komle

Nominert av: Åsmund Bjørnstad, kornforsker

Klubb, komle, kompe, potetball, klop og raspeball – kjært barn har mange navn, og denne vestlandsklassikeren har omtrent like mange navn som det finnes varianter.

Raspeballen inneholder flere viktige og tradisjonsrike norske råvarer, som korn og potet. Men kornet må være bygg og ikke hvete, påpeker kornforsker og poet Åsmund Bjørnstad, for hvis ikke blir det for bløtt og for lite smak. Med lettsaltet sauekjøtt i klimavennlige mengder og ikke minst en god porsjon mos av den mest nordiske av alle grønnsaker – den c-vitaminrike kålrota – er raspeballen hans forslag til Norges nye nasjonalrett.

Torsketunger i surdeigsbrioche

Nominert av: Martin Fjeld, baker

En liten joker fra baker Martin Fjeld fra Ille surdeigsbakeri, som var med i en samtale om kornets kulturhistorie på Nasjonalbiblioteket: Sprøstekte torsketunger i surdeigsbrioche på norske urkorn, med en frisk kålsalat ved siden av.

Her kombinerer Fjeld en velsmakende, men muligens undervurdert, del av fisken som bygde landet – skreien, med et brød bakt på korntyper tilpasset norsk klima og selektert for best smak. Det er tradisjon og fornying på samme tid, i et format som appellerer til nye generasjoner nordmenn.

Kjøttkaker med brun saus og tyttebær

Nominert av: Lara Rashid, forfatter og matentusiast

Hva slår vel mors hjemmelagde kjøttkaker? Denne tilsynelatende udødelige klassikeren kom på andreplass da Norges nasjonalrett ble kåret i 2014. Har den bredere appell idag? Og hvor viktig er det å servere tyttebær til?

Pinnekjøtt

Nominert av: Even Ramsvik, kokk, og Anna Blix, forfatter av En hyllest til sauen

Stadig flere spiser denne vestlandsklassikeren til jul, og for mange er det det norskeste man kan spise. Even Ramsvik og Anna Blix insisterer på at pinnekjøttet må lages av kastrert norsk villsau som har beitet ved kysten. Nam!

Røykelaks og eggerøre

Nominert av: Ahmed Fawad Ashraf, journalist og debattredaktør

Hvilken høytid eller festdag uten røykelaks og eggerøre?

Laks er en råvare som minner oss om at Norge er en fiskerinasjon, og kombinasjonen røyket laks og eggerøre er svært ubredt som festmat, også til id-frokostbordet påpeker Ashraf, som legger vekt på at dette virkelig er en rett man kan samles rundt.

Bilder:

  • Grandiosa: TF Folkebladet, 2019
  • Sild: Anders Beer Wilse, 1925
  • Skrei: Arnulf Husmo, 1967
  • Tørrfisk: Anders Beer Wilse, 1908
  • Torsketunge: Asbjørn Barlaup, 1931-1939
  • Kjøttsuppe: Wikimedia Commons
  • Fårikål: Xabier Cid / Wikimedia Commons
  • Taco: Kurt Kaiser / Wikimedia Commons
  • Raspeball: Rana Blad, 1993
  • Kjøttkaker: Wikimedia Commons
  • Pinnekjøtt: Wikimedia Commons
  • Røykelaks og eggerøre: Vidar Alfarnes / Landbruks- matdepartementet. Creative Commons, CC BY-ND 2.0