Dramaet bak Norges selvstendighet

ANSLAG: Det er en tidlig septemberdag i 1896, og ordfører Christian Michelsen skuer utover sin elskede hjemby Bergen, som er dekket i rødt, hvitt og blått. 

Lydbildet roes ned. 

Men det er ikke den hummer-elskende, champagnedrikkende ordføreren folk har kommet for å hylle – det er den barske polarhelten Fridtjof Nansen, som akkurat har kommet tilbake fra Nordpolen de venter på. 

Michelsen ser den lyshårede polfareren stå på dekk på skipet som deler bølgene og siger inn i havna, og hilser hjertelig på ham når han kommer i land. 

Skifte i stemning

Det ingen av dem vet, er at de to så ulike herrene bare få år senere skal måtte slå kreftene sammen i et farlig spill om Norges framtid. 

..

Du hører på gamle greier, en podkast fra Nasjonalbiblioteket. Mitt navn er Lars Hammeren Risberg. Dette er første episode av Dramaet bak Norges selvstendighet. 

LIVE: Det er 13. mars 1905 og en bredskuldret mann i slutten av 40-åra har akkurat entret statsministerboligen i Parkveien 45 i Christiania.

 Han har stritt, trekantet skjegg og en lang nese som karikaturtegnerne elsker å overdrive. Denne mannen heter Christian Michelsen og er Norges nye statsminister. 

LARS: Live Vedeler Nilsen, historiker og journalist på Nasjonalbiblioteket. 

LIVE: Det vil si – han er faktisk ikke alene om å være Norges nye statsminister. For mens Christian Michelsen spankulerer rundt i sitt nye hjem og inspiserer de store og luftige rommene, så har Norges andre statsminister, som heter Jørgen Løvland, ankommet ministerhotellet i Stockholm.  

Lars: Ja,  for vi hadde jo faktisk to. 

Live: Ja, for på denne tiden, så var Norge nemlig i union med Sverige, og systemet var sånn at Norge hadde to statsministere. Og Løvland i Stockholm, han var Norges representant overfor kongen. Mens Christian Michelsen, han var sjef for den norske regjeringen. Og som ny regjeringssjef, så hadde han ganske mye å tenke på. 

LARS: Jah, hva er det?

LIVE: Jo, det er rett og slett ganske spent stemning mellom Norge og Sverige, og har vært det en stund. For det er nemlig sånn at kong Oscar II, som sitter på tronen sin langt der borte i Stockholm, han er ikke spesielt populær i Norge. Folk likte den forrige kongen, men denne kongen synes de er sur og pompøs.

LARS: Men det er ikke bare det som skaper dårlig stemning. 

LIVE: Ja. Folk var ganske lei av å være lillebror til Sverige. 

Nordmenn hadde siden begynnelsen av 1800-tallet, cirka, blitt mer og mer opptatt av hva det var som gjorde oss unike som folk og skilte oss fra svenskene og danskene – og vi hadde begynt å bli veldig opptatt av norsk viking- og middelalderhistorie, norske folkeeventyr også videre. 

Og blitt skikkelig opptatt av nordmenn i utlandet, sånn som Henrik Ibsen og ikke minst Fridtjof Nansen, som hadde blitt Norges store folkehelt da han kom hjem fra Nordpolen-ekspedisjonen ni år tidligere og avisene fylte førstesidene med bare Nansen-reportasjer. 

Ukebladet Gaa Paa, fredag 11. september 1896. Hvilken avis og dato? “Folk sto med fuktige øyne og bevende lepper, man følte at det var en høytidsstund – en av fedrelandets største… På Frams kommandobro gikk Nansen og Sverdrup frem og tilbake uavlatelig viftende sitt takk til de jublende menneskemasser.”

LARS: Så folk var rett og slett lei av denne unionen med svenskene.

Musikk 

LIVE: Ja, folk var skikkelig lei. Og det var én ting mer enn noen annen som gjorde nordmenn forbanna: Og det var en sak Norge og Sverige hadde kranglet om i flere tiår, nemlig konsulatsaken. 

Musikk: 

LIVE: Den gikk ut på at nordmenn ville ha egne konsulater i utlandet. Det er en slags representanter for en stat i et annet land. Og egentlig så var det ikke så farlig akkurat det med konsulatene for Sverige, for konsulatene var ikke politiske sånn som diplomatene, for eksempel – men det var bare det at hvis Norge først fikk lov til å ha konsulater, så visste kong Oscar hva som kom til å skje – da var det bare et tidsspørsmål før Norge også ville ha diplomater, og snart ville de ha sitt eget utenriksdepartement, og det var det eneste han hadde igjen som liksom skulle være felles mellom Sverige og Norge, utenom kongemakten. Så han hadde nektet dette hver gang nordmennene hadde foreslått det. 

LARS: Mmh. 

Live: Og denne saken var så betent at den forrige norske regjeringen hadde gått av på grunn av den, og den hadde blitt kranglet om i mange år og skrevet side opp og side ned om i avisene. 

Så dette er jo situasjonen som den ferske statsministeren arver, da. Nordmenn er skikkelig forbanna – enten så vil de ha egne konsulater, eller så vil de ikke være i denne unionen. 

Og Michelsen, han er en luring. Han skjønner at hvis han spiller kortene sine riktig nå, så vil han faktisk kunne få Norge ut av unionen med Sverige.  

Så han bestemmer seg for å drive litt risikabel gambling med kong Oscar. 

Michelsen vet at det allerede har gått av en regjering på grunn av denne saken. Og han vet også at hvis hans regjering går av på grunn av samme sak, så finnes det ingen flere regjeringsalternativer. Og hvis kongen ikke kan danne regjering, så har han jo ikke oppfylt sin viktigste kongelige plikt. Og da hadde han jo på en måte abdisert. 

LARS: Ok,  Så de skal rett og slett sette kongen i sjakk matt

LIVE: Ja, de skal egentlig tvinge kongen til å gi fra seg Norge. Og siden Norge og Sverige var i en personalunion, det vil si at det var kongen som holdt dem sammen, så ville unionen være ferdig. 

LIVE: Men, så er det jo sånn, da, at Michelsen og regjeringen må jo få med seg Stortinget på dette her. Og Stortinget, de er jo valgt av folket – så han må aller helst få med seg folket også. 

Og da er det jo kjekt å ha sin gamle venn og hele Norges favoritt-polfarer med på laget …

Fridtjof Nansen, vet du, haan har folkets hjerter i sin hule hånd. Der Michelsen er en knallhard realpolitiker og kan flytte fjell med lovforslag og hard politikk, så kan Nansen gjøre det mulig ved å rokke ved selve folkesjela. 

Så mens Michelsen og regjeringen har møter med stortingspolitikere og prøver å få dem med på planen, så tar Nansen på seg finstasen og stiller seg opp på et stivpynta podie på Akershus festning på selveste nasjonaldagen den 17. mai, og gjør seg klar til å tale til folket. 

«Vi kan si dem idag, både regjering og storting; gå til deres gjerning i ro, og stol på at den begeistring, den offervillighet, som nu gjennomgløder oss, er ikke en rus for dagen, den skal holde ut. Nu er alle veier tilbake og til siden lukket, nu er det bare én vei, og den bærer frem, frem kanskje gjennom vanskeligheter og trengsler, men frem til oss selv, til et fritt Norge.»

Du kan jo se for deg hvordan dette ble mottatt.

Lars:  Jah, og det gikk jo selvfølgelig rett hjem.

Live: Ja, folk jublet og viftet med norske flagg og det var ikke måte på hvor mange tårer i øyekroken og svulmende hjerter som gikk derfra til neste eggedosis-party.  

Og etter dette er det jo bare for Stortinget å godta Michelsens forslag til ny konsulatlov. 

Og med det har ballen begynt å rulle.  

Men når kongen får lovforslaget på pulten, så trykker han på den store, røde knappen og sier nei og atter nei. 

Og regjeringen, de skriver tilbake at hvis ikke kongen vil godta loven, så vil de gå av. Da må majesteten finne noen andre til å styre Norge. Og det kunne jo ikke kong Oscar, det visste de jo godt, for det fantes jo ikke flere regjeringsalternativer.  

Og mens de venter på kongens svar på dette, så begynner Michelsen å forberede nådestøtet: En erklæring som hele det norske Storting skal stille seg bak, som skal bryte Norge løs fra Sverige én gang for alle. Og det skal skje den 7. juni. 

Men når dagen nærmer seg, så begynner Michelsen å tenke seg om litt: Hva er det egentlig som vil skje den dagen Norge blir selvstendig? Kommer verden utenfor til å akseptere Norge som selvstendig stat? Og hvem skal ta over for kongen – skal Norge få en ny konge, eller kommer Norge til å bli en republikk? 

Og Michelsen blir plutselig redd for at akkurat det skal skje – at Norge skal velge republikk som styreform, noe  han helst ikke vil. 

LARS: Og hvorfor var det så farlig? 

LIVE: Jo, fordi på denne tiden så er det veldig få republikker i Europa. De fleste land styres fortsatt av konger eller keisere med større og mindre grad av makt. Og disse kongene og keiserne, de skjelver i buksene bare de hører ord som “revolusjon” og “republikk” – det vil de virkelig ikke ha. Så Michelsen er redd for at stormaktene vil nekte å anerkjenne Norge som nasjon hvis det blir republikk, eller kanskje til og med at de vil gripe inn militært.

Lars: Så alt det Mikkelsen nå har satt i gang, med å presse kongen av Norge og Sverige til å gi fra den norske tronen, gjennom denne konsulatsaken, kan ende i at Norge blir en svak republikk som i verste fall mister friheten like etter at vi har fått den? Så her må han jo virkelig gjøre noe før det er for seint. 

LIVE: Michelsen venter til han er helt sikker på at han har med seg Stortinget på planen sin, og rett før den skal iverksettes den 7. juni, så setter han seg på bakbeina. Han gjør seg rett og slett skikkelig vanskelig og sier at han har ombestemt seg og ikke vil gjennomføre planen likevel hvis ikke Stortinget går med på en tilleggsidé han har. Og den idéen går ut på at når Stortinget skal gi kongen beskjed om at han må gi fra seg kronen sin, så kan kongen få gi den videre til en av sønnene sine, som da kan få bli konge av et selvstendig Norge. Aller helst sønnen prins Carl, for han er en prins som nordmenn kjenner og er ganske positive til. Og han forsikrer om at denne nye kongen, han vil bare ha symbolsk makt – den reelle makten vil ligge hos Norges Storting.

LARS: Ok. så det nye påfunnet er altså å i tillegg til å bli en selvstendig nasjon, så vil han at sønnen til kongen av sverige og norge skal bli Norges konge, og på den måten hindre at helvete bryter løs. 

Live: ja

Og Stortinget, de har jo ikke så mye valg når Christian Michelsen gjør seg så vanskelig, og de håper dessuten at det kanskje kan bidra til at ikke kong Oscar blir så altfor sint for det de nå er i ferd med å gjøre. Så de går med på dette her da. 

Den 7. juni 1905, klokka 5 over halv 10 om formiddagen, så var hele Norges storting samlet, sammen med regjeringen, under lysekronen i den staselige stortingssalen. 

Stortingspresident Carl Berner reiste seg fra stolen sin og begynte å lese det som Stortinget skulle stemme over: 

Da Statsraadets samtlige Medlemmer har nedlagt sine Embeder, da H. M. Kongen har erklæret Sig ude af Stand til at skaffe Landet en ny Regjering, og da den konstitutionelle Kongemagt saaledes er traadt ud af Virksomhed, 

Fades ned. 

bemyndiger Stortinget Medlemmerne af det i dag aftraadte Statsraad til indtil videre som den norske Regjering at udøve den Kongen tillagte Myndighed i Overensstemmelse med Norges Riges Grundlov og gjeldende Love, – med de Ændringer, som nødvendiggjøres derved, at Foreningen med Sverige under én Konge er opløst, som Følge af, at Kongen har ophørt at fungere som norsk Konge.

LIVE: Det betyr altså at kongen har sluttet å være Norges konge, og at unionen er oppløst. Og én etter én, så stemte stortingsrepresentantene for denne erklæringen, og ikke en eneste en var imot.

PAUSERING

LARS: Og med det var Norge blitt selvstendig. 

LIVE: Njaaa.. det gjensto fortsatt en del for at alt skulle gå i boks. Stortinget måtte jo si fra til kongen om dette her, da. 

Musikk inn 

Så de forfattet et telegram. Og i det telegrammet, så sto det at nå som unionen var oppløst, måtte kongen abdisere – men at hvis han ville, så trengte han bare å ta av seg kronen og gi den til en av sønnene sine i stedet. 

LARS: Så hvis kongen nå bare sa ja til dette lille byttet av krone, så ville Mikkelsen være i mål med planen sin. 

LIVE: Ja, det spørs om ikke Mikkelsen og regjeringen hadde vært litt for optimistiske med tanke på kongens reaksjon 

Musikk inn 

For da kongen mottok brevet, så ble han ganske rød i topplokket. 

For nå har han jo på en måte blitt lurt av Michelsen og Stortinget. Og det er det jo ingen som liker å bli. 

For saken er den, at svenskene jo egentlig hadde begynt å forstå at unionen kom til å gå i stykker. Men denne måten å gjøre det på, ved å bruke list og skyve ansvaret over på kongen, det syntes verken kongen eller den svenske riksdagen noe om, eller resten av Sverige for den saks skyld. Det blir faktisk omtalt som en revolusjon i svenske aviser. 

Aftonbladet, 7. juni 1905. “Revolution i Norge. Konungen anmodas abdikera. En yngre Bernadotte begäres till kung.”

Så dette her nekter kongen rett og slett å akseptere, og det skriver han også tilbake dagen etter, altså 8. juni. 

«Da jeg ikke erkjender de revolutionære skridt, som stortinget med krænkelse af grundlov og rigsakt og i oprør mod sin konge desværre har foretaget, saa modtager jeg ikke den af stortinget tiltænkte detutation. Oscar.»

Musikk slutt

Og nå har jo regjeringen et problem, kan du si – for enten, så er det de som ikke er legitim, eller så er det kongen. Og når kongen nekter å anerkjenne at Norge er selvstendig, så kan han jo heller ikke ta stilling til om en av sønnene hans kan ta over – og da har jo heller ikke Norge noen prins som kan være Norges samlende symbol og sørge for at ikke stormaktene blir stressa. 

Lars: Så norge har løsrevet seg på  en måte, ved at Stortinget har vedtatt alt dette, men kongemakten i Stockholm er ikke med på planen. Så Michelsen har jo ikke fått det til.  

LIVE: Nei, han tenker som så, at han må få på plass en plan B fortere enn svint, før republikanerne begynner å rope. 

Musikk inn.

Og plan B går ut på å ha en annen prins i bakhånd hvis ikke prins Carl sier ja. 

LARS: Mhm, men de hadde jo allerede tilbudt tronen til en svensk prins. Ville det ikke bli litt dårlig stemning om de ga tilbudet til noen andre?

LIVE: Jo, det kan du si – så de måtte jo holde det veldig hemmelig, sånn at ikke svenskekongen skulle finne ut av det.  Så helt under radaren, så retter Michelsen oppmerksomheten mot en annen stilig, ung prins som også heter Carl – nemlig prins Carl av Danmark. 

Skifte her 

Michelsen vil sjekke stemningen nede i København for en ny danske på den norske tronen. Men det måtte gjøres veldig forsiktig, sånn at det ikke ble enda dårligere stemning enn det allerede var. Aller helst av en som har erfaring med kongelig etikette. 

LARS: Ja

LIVE: Og da har det seg sånn at Michelsen har en ivrig alliert i diplomaten som kalte seg baron fritz Wedel-Jarlsberg – selv om Norge jo hadde kvittet seg med adelen, men han likte å beholde tittelen, da. Og han var jo på mange måter noe av det nærmeste man kom adel i Norge, så han fikk det ærefulle oppdraget med å sondere terrenget nede i København. 

Også skulle han også få litt hjelp av en annen som var så godt som adelig i Norge, en som hadde drukket te med fyrster og kongelige over hele Europa. 

NANSEN-FANFARE

Nemlig   Nansen. 

ny musikk. 

Og fra slutten av juni og gjennom hele sommeren, så er baronen og polfareren å se i gatene i København. For der, i en flott utsmykket leilighet i Bredegade 42 i København, bor prins Carl med sin engelske prinsesse Maud og deres sønn prins Alexander.

Musikk brudd   ny 

Og nansen og Wedel Jarlsberg har flere møter med Carl hvor de ymter frampå om ikke han kunne tenke seg å bli konge i Norge. 

LARS: Ja, og det er jo litt av et tilbud?

LIVE:  Jo, og selv om ikke carl i utgangspunktet er sånn supergira på denne norske revolusjonstronen, så er det en del ting som taler for. 

Slutt musikk. Endring musikk

Før inn med litt trist musikk 

For som en yngre sønn, så skal jo ikke han arve tronen – han må nøye seg med å jobbe som premierløytnant i den danske marinen, gå frem og tilbake på dekk og gi ordre om å ta rev i seilene og så videre. 

Pause imellom 

Live: Og prinsesse Maud, hun er i hvert fall lei av situasjonen sånn som den er, for hun hater å være i Danmark. 

Lars: Mhm

Live: Hun er ikke noe glad i været, hun synes det blåser for mye, hun føler seg mye syk og er nok ganske ensom også. 

Trist musikk slutt

Live: så  Nansen og Wedel Jarlsberg ble ganske overbevist om at dette paret er et veldig godt alternativ, 

men det var ikke sånn at bare han kunne bestilles. For det første, så måtte prins Carl få lov av bestefar danskekongen. Og det var ikke bare-bare. For i danskekongens øyne, så var ikke den norske tronen ledig. Den tilhørte hans slektning svenskekongen, så lenge Oscar ikke offisielt abdisert. Så danskekongen, han nølte.

og det drar de hjem og forteller til statsminister Michelsen.

Lars: Så de er ikke i mål med danskene heller.

Live: Nei, og nå begynte Christian Michelsen  å bli mer og mer svett i håndflatene. For Norge var fortsatt ikke selvstendig i noen andres øyne enn sine egne. Ingen hadde anerkjent Norge, og klokka begynte å tikke – og fortsatt hadde ikke svenskene reagert etter revolusjonserklæringen den 7. juni, annet enn at nordmenn fikk med seg at de var skikkelig rasende der borte i nabolandet. 

Pausering 

Og den spente situasjonen gjorde folk i Norge mer og mer urolige. Unge menn begynte å forberede seg på at de kanskje måtte slåss, noe verken fedrene eller bestefedrene deres hadde opplevd. 

Og det var da den skumle nyheten fra Sverige kom: Den svenske riksdagen hadde bevilget 100 millioner kroner til militær opprustning. 
LARS: Mens nordmenn børstet støvet av våpnene sine og unge menn ventet på at innkallingen skulle dumpe ned i postkassa, så kom Sverige med et ultimatum til Norge – en beskjed som stilte ett tydelig krav for å unngå full konflikt. Og det kravet, det kunne ødelegge alt som Christian Michelsen hadde jobbet for.

ANSLAG: Det er sent i juli, 1905. Humlene surrer i blomsterengene, slik de gjør hver sommer, og alt er grønt og frodig. 

Pause. 

Men denne norske sommeren er alt annet enn vanlig. Det hersker en uro i landet. Fra budeiene på setrene oppe i fjellene til gateguttene i kortbukse i Christiania, alle tenker på det samme: Norge, med statsminister Christian Mikkelsen i spissen har med politisk list sørget for at kongen av Norge, kong Oscar den andre, ikke klarer å  danne en norsk regjering og dermed heller ikke klarer oppfylle sin plikt som konge.. 

og i kjølvannet av dette har Norge erklært seg selvstendig. 

Vil Sverige akseptere Norges  ønske om selvstendighet – eller vil det bli krig?

Du hører på gamle greier, en podkast fra Nasjonalbiblioteket. Mitt navn er Lars Hammeren Risberg. 

Dette er 2.  episode  av Kongemakerne

START: SCENE

LIVE: I slutten av juli 1905,  mottok statsminister Christian Michelsen, den norske regjeringen og Stortinget, et urovekkende krav fra svenske myndigheter

LARS: Live Vedeler Nilsen, historiker og journalist på Nasjonalbiblioteket. 

LIVE: 

Så nå er situasjonen den at nordmennene påstår at Norge er fritt og at kongen må abdisere – men de har også tilbudt tronen til sønnen hans  i stedet, slik at han kan være konge for et selvstendig Norge. 

Lars: Og dette var vedtatt av Stortinget i en erklæring – den såkalte 7. juni-erklæringen.

LIVE: Ja, Men med dette svaret fra Sverige som Michelsen har fått,  så skjønner han at dette ikke går etter planen. 

For kongen, han nekter å godta at Stortinget har  kastet ham som konge. Han mener alt dette er en revolusjon, og at hvis det i det hele tatt skal bli snakk om noen selvstendighet, så må det gjøres på en ordentlig måte.

Så Sverige, de krever at Norge enten må ha et nytt valg av Storting, eller avholde en folkeavstemning om å oppløse unionen. 

Og først hvis folket stemmer JA til oppløsning, da kan norske og svenske representanter sette seg ned ved forhandlingsbordet og finne ut av hvordan de skal gjøre det med grensevakter, forsvar også videre – alle de praktiske tingene. 

For svenskene, de hadde jo hele tiden skjønt at det gikk mot unionsoppløsning, men de ville at det skulle skje på deres premisser. Og for å vise at de mente alvor, så bevilget de også 100 millioner kroner til ekstraordinære krigstiltak. 

 LARS: Men et slikt krav, det er ikke statsminister Christian Michelsen særlig fornøyd med å få i fanget. Her er det jo ikke noen forståelse for stortingets suverenitet og det kommer jo tydeligvis heller ingen prins susende fra Stockholm som skal ta over tronen.

LIVE: Nei, og ikke bare det – dersom Norge går  med på det kong oskar krever,  vil det sette hele selvstendighetsverket i fare. 

Lars: Ja, hvordan da?

Live: Jo, fordi hele premisset for selvstendigheten, det er jo Stortingets erklæring fra den 7. juni. 

Premisset er at Stortinget er suverent, det er Stortinget som har makten i Norge. Og hvis man går med på å sette denne erklæringen til side, så sier man jo på en måte at det ikke er Stortinget som bestemmer likevel – og innrømmer man det, så er ikke Norge selvstendig. 

LARS: En veldig kinkig situasjon.

LIVE: Ja, absolutt. Men Michelsen, han er jo, som vi har skjønt, en skikkelig luring. Og nok en gang, så kommer han på en smart idé. 

MUSIKK: NÅ KOMMER LØSNINGEN – “MICHELSEN ER LUR”-MUSIKK

Å stjele ideen om folkeavstemning fra svenskene. 

For hvis han lot som om ideen om folkeavstemningen kom fra norsk side, så ville han unngå hele problemstillingen. Hvis Stortinget foreslo en folkeavstemning, og den ble gjennomført, så var det fortsatt Stortinget som bestemte, – og det de allerede hadde bestemt den 7. juni ville få dobbelt så stor sprengkraft hvis hele folket stilte seg bak den. Og da ville presset bli så stort at kongen ikke ville ha noe annet valg enn å abdisere – det var i hvert fall det de håpet. 

MUSIKK 

Så før det offisielle kravet fra Sverige hadde blitt tatt opp i Stortinget, så gikk Michelsen på talerstolen med sitt eget forslag om folkeavstemning. 

dette ble godkjent, og Stortinget sendte ut en erklæring om at den 13. august, så skulle alle stemmeberettigede nordmenn gå til sitt nærmeste stemmelokale og stemme over om de var enige i 7. juni-erklæringen eller ikke. 

PAUSERING

Så med den ene hånda prøvde Michelsen å unngå at uavhengigheten gikk i dass, og med den andre satte han igang med å få en endelig løsning på kongespørsmålet.

LIVE: 

MUSIKK (jagende)

Lars: Men nå hastet det virkelig?

 LIVE: Ja, hvis Norge skulle ha noe symbol å samle seg rundt i denne konflikten mot svenskene, som kunne representere Norge i forhandlinger og mane til samhold og fellesskap, så måtte det skje fortere enn svint. 

Så mens nordmenn setter merker i kalenderne sine på den 13. august og prøver å finne ut av hvor nærmeste stemmelokale er, så sender Michelsen bud etter sine to gode hjelpere, baronen og polfareren og gir beskjed om at de må få den danske prisen med på laget,  siden det så litt dårlig ut med en svensk prins.   

Musikk – skifte (intenst)

Og gjennom møysommelig arbeid hele sommeren, så har de virkelig fått den danske prinsen på gli. Han vil gjerne bli konge. Men denne gangen har de ikke bare lokkende lovord til prinsen – de har også et slags ultimatum.

Lars: Ja!

Live: For situasjonen er ikke den samme som den var tidligere den sommeren. Norge står i en veldig ustabil situasjon, og Christian Michelsen vil ha garantier fra prins Carl for at han skal få bli Norges nye konge. 

Han vil at prins Carl skal  vise handlekraft, og ikke  vente på bestefarens godkjenning – når folkeavstemningen er over, så forventer Michelsen at Carl står klar til å hjelpe Norge i forhandlingene med Sverige.

BRUDD 

Og Carl, han bestemmer seg for å sette inn støtet skikkelig med sin danske familie. Så han går til faren sin, kronprinsen. Og etterpå, så gir han rapport til Wedel Jarlsberg om hvordan det gikk.

“Når resultatet forelå og Norge hadde atter spurt kong Oscar om svar, så var jeg av den mening at Danmark burde la meg reise, om vi da ikke ønskede at se republikk i Norge…

Carl var klar – han ville seile inn etter folkeavstemningen og være Norges representant under forhandlingene. Og faren, kronprinsen, han så seg nødt til å ta opp dette her med familien i Sverige. 

Tiden var inne for å slippe katta ute av sekken, og hvis dette skulle bli noe av, så måtte de spille med åpne kort. Så han satte seg ned og skrev et brev til kongefamilien i Sverige. 

Men da svaret kom, så ble verken prins Carl, Wedel Jarlsberg eller Nansen særlig fornøyd. For svenskekongen, han hadde ikke tenkt til å la danskene ta over roret før forhandlingene med Norge. Hvis danske prins Carl skulle overta tronen, så kunne det sikkert la seg gjøre – men ikke før kong Oscar hadde abdisert. Tronen var IKKE ledig, og danskene må ikke blande seg hvis ikke de vil gjøre situasjonen enda farligere enn den allerede er. 

BRUDD : TILBAKE I NORGE

Og mens danskekongen nølte, så krysset nordmenn av dagene i kalenderen, helt til det sto søndag 13. august – dagen da Norges første folkeavstemning noen sinne skulle skje. Og da solen sto opp og folk stimlet til nærmeste stemmelokale, så var det fortsatt ingen prins å se på norsk jord. 

Scene 

Det ble rekordmange som møtte opp og puttet en stemmeseddel i boksen. 

Og 99,9 prosent av de valgte den seddelen som det sto “ja” på.

Resultatet var ikke til å ta feil av: nordmenn var klare for å bryte ut av unionen.

 Lars: Og nå var det gjort på en sånn måte at kongen og svenskene måtte godta det. 

Og utvalgte sendemenn fra regjeringen pakket sakene sine og dro til Karlstad i Sverige alene for å sette seg rundt forhandlingsbordet med de mektige svenskene? 

LIVE: Ja og det at Michelsen fikk sette seg rundt forhandlingsbordet som Norges øverste leder, og forhandle på vegne av Norge, gjorde at Sverige i praksis hadde godkjent Norge som selvstendig nasjon. Dette var på en måte øyeblikket hvor Norge ble anerkjent. 

LARS: Men selv om det var en seier, så var det jo ingen selvfølge  at svenskene ville gi seg uten at Norge måtte tape masse i forhandlingene.  

LIVE: Nei, og det var jo her nordmennene gjerne skulle hatt en fersk konge med seg som virkelig hadde muskler til å tale Norges sak. . Og stemningen rundt forhandlingsbordet, er r ordentlig intens. Og det er særlig ett punkt det er mye krangling om: Og det er om Norge skal måtte rive grensefestningene sine eller ikke. Det var ingen tegn ennå til at det i det hele tatt er mulig å bli enige, og nå begynner det å bli ordentlig alvorlig.

SKUMMEL MUSIKK

På grensa står svenske soldater og tripper. Nordmenn vet ikke om de svenske soldatene bare skal skremme, eller om det er en faktisk mobilisering – men de tør ikke satse på det første. Og den 13. september, så går det ut en ordre om delvis mobilisering av det norske forsvaret. 

LARS: Dette var jo dramatisk, Live. 

LIVE: Ja, det var dramatisk. 

Så det den norske delegasjonen gjør er å ta en pause fra forhandlingene og dra tilbake til Kristiania for å høre om ikke de kan komme svenskene litt i møte i saken om grensefestningene. Og etter å ha tenkt seg om litt, så sa resten av regjeringen ja til dette. 

Og Michelsen og de andre i delegasjonen kan dra tilbake til Karlstad og si til svenskene at de går med på å rive grensefestningene. 

LARS: Og hvordan reagerte svenskene på det?

LIVE: De reagerte på å si at “ok, da ordner dette seg – og det blir ingen krig”. 

Og unionen er oppløst. 

Og dette er faktisk et lite mirakel i historisk sammenheng. Det at en union blir oppløst på denne måten, uten krig, det var helt unikt i europeisk historie. 

LIVE: Og i slutten av september, så kom avtalen endelig på plass. Freden var i boks, og nå gjensto det bare for partene å signere på avtalen og kong Oscar å abdisere, så var Norge et selvstendig land som kunne velge sin egen konge. 

LARS: Jah. 

LIVE: Og nå er Michelsen lettet. Hans store prosjekt er nesten fullført – Norges selvstendighet er i boks, til og med uten blodsutgytelser og protester fra utlandet. Det gjenstår bare én ting: å velge en styreform.

Og det tror han at skal gå ganske glatt – for nå løste jo dette med selvstendigheten seg ganske greit, og de hadde jo en prins på vent der nede i København som hadde virket ganske gira på å ta over. 

LARS: Meeen,så enkelt var det vel ikke.. 

LIVE: Nei. For det var jo meningen at prins Carl skulle seile inn Oslofjorden med vinden i håret som Norges redningsmann og samle folket når de trengte det som mest før forhandlingene. I stedet hadde nordmennene greid seg helt på egenhånd. 

LIVE: Men, så enkelt er det ikke. For nå begynner folk å murre litt. 

For det første, så er det ingen i Norge som visste hvem prins Carl av Danmark er – og for det andre, så er det ganske mange som ikke ser vitsen i å ha en konge i det hele tatt. Norge greier seg jo helt fint på egen hånd. 

Men Michelsen,Live han vet at kaoset vil bryte løs hvis man skal begynne å diskutere republikk nå. For det står i Grunnloven at Norge er et monarki, og hvis man skal begynne å endre på grunnloven også, da blir det bare kaos. Nå vil han rett og slett bare få dette her i boks, få rodd det i land sånn at han kan puste lettet ut. Så han går  til Stortinget og forteller at han har forhandlet med prins Carl av Danmark, og foreslår at han skal få tilbudet om å bli Norges konge. 

Men da sier en del av politikerne på Stortinget: Hei, vent nå litt! Ja, vi gikk med på bernadottetilbudet forrige gang, siden du så sleipt gjorde det helt umulig å la være. Men vi synes egentlig at en republikk er en ganske god idé, vi – og det mest rettferdige, det er å ha en folkeavstemning om det. 

LARS: Enda en folkeavstemning … det var vel ikke Michelsen spesielt interessert i. 

LIVE: Nei. Så da er det bare én ting å gjøre, da… 

FANFARE

Han spurte selvfølgelig Fridtjof nansen om hjelp til å påvirke folk. Men denne gangen er det ikke bare Fridtjof Nansen – dikteren og superkjendisen Bjørnstjerne Bjørnson ble også bedt om å trå til. 

Og det litt spesielle her var at Bjørnstjerne Bjørnson, han hadde vært en overbevist republikaner hele tiden. Men han ble overbevist av argumentene om at stormaktene ville ha lettere for å svelge Norge som et monarki, og gikk med på å prøve å overbevise folk gjennom å bruke sin buldrende røst og sin skarpe penn.

Aftenposten, lørdag 14. oktober 1905: “Det større er da vel at avsette en konge og at oppsige en 90 årig union – det mindre er at finde en ny statssjef. Har Regjering og Storting hatt rett til det første, så har de selvsagt rett til det andet.”

Og det så faktisk ut til å funke – det virket som om det var flertall på Stortinget for å velge prins Carl av Danmark til konge når svenskekongen endelig abdiserte. Folkeavstemningen blir avblåst. 

MUSIKK- SEIER

Statsminister Michelsen bestemmer at Stortinget skal ta stilling til prins Carl som norsk konge bak lukkede dører på Stortinget den 18. oktober. Og dagen før, så er han helt sikker på at han har seieren i lomma, og han feirer med å kose seg med hummer i statsministerboligen. 

LARS: Så statsministeren har seieren i lomma.

MUSIKK BRUDD

LIVE: Ja. Eller, det er det han tror. Men når han våkner neste dag, så skjønner han at ikke alt er som det skal.

Han føler seg skikkelig dårlig i magen av all den hummeren dagen før. Og han er nødt til å sende beskjed til Stortinget om at hele avstemningen må utsettes. Men ikke bare det – mens han ligger der og vrir seg i mageknip, så kommer det et telegram med veldig dårlige nyheter fra Danmark. 

PAUSERING

Prins Carl har fått med seg republikanernes protester i Norge. Og han har rukket å bli ganske lunken til hele dette konge-prosjektet. For det tilbudet han får nå, det er jo egentlig bare å være nikkedukke for Michelsen og den norske regjeringen. Det er ikke noe han bestemme eller styre, han har spilt fra seg sjansen til å være helt i skinnende rustning, nå er det bare skallet igjen.

Og Carl er heller ikke så gira på å bli konge nå hvis han risikerer å bare bli pælma ut om et par år fordi nordmenn egentlig vil ha republikk. 

Og dette er jo ganske krise for Michelsen. Hele korthuset hans er i ferd med å rase. Og da er det selvfølgelig bare én ting å gjøre. 

FANFARE

Nok en gang, så må Nansen pakke kofferten og reise sørover til kongenes by. Og han gjør seg klar til å prøve å overbevise prinsen. Og de to, de begynner å forhandle. 

Og prinsen, han hadde nok alltid syntes at Nansen var en ganske imponerende figur og hatt en god del respekt for ham også. Men nå skjedde det noe som fikk den respekten til å gå begge veier. 

For prins Carl argumenterte for at uten en folkeavstemning, så ville han ikke ha folket i ryggen. Og han argumenterte så overbevisende, og med en helt ny trygghet og selvtillit, som gjorde at Nansen bøyde seg og anerkjente prinsens standpunkt. Og det var dette som snudde prins Carl – at Fridtjof Nansen backet ham, hadde ryggen hans, det hadde mye å si. Så han sa at OK, jeg kan bli konge, hvis folket ønsker meg. Men det må være folkeavstemning først. 

LARS: Og da har vel ikke Michelsen så mye valg?

LIVE: Nei, da er det ikke så mye mer han kan gjøre. Bortsett fra selvfølgelig å gjøre det han kan for å snu situasjonen til sin fordel. 

“MICHELSEN ER LUR”-MUSIKK

Hvis dette ikke kommer fra prinsen, men fra Stortinget, så vil både Stortinget og statsministeren beholde sin ære og legitimitet – akkurat som med forrige folkeavstemning. Så nok en gang, så skynder han seg avgårde og foreslår dette for Stortinget. 

Og i stedet for å spørre folk om de vil ha republikk eller monarki, så sier statsminister Michelsen at folk skal få si om de er enige eller uenige i denne setningen:

“Er den stemmeberettigede enig i Stortingets bemyndigelse til Regjeringen om å oppfordre prins Carl av Danmark til å la sig velge til Norges konge, svarer han ja, er han ikke enig, svarer han “nei”.

Så de ble enige om at en ny folkeavstemning, den andre i Norgeshistorien, skulle avholdes den 12. og 13. november. Og begge sider kvesset pennene og rensket stemmene og gjorde seg klare til valgkamp.

LARS: Og i avisspaltene så brygger det opp til krig. 

LIVE: Ja. Men Michelsen og hans allierte hadde noen fordeler, og den ene, det var at det ikke var så vanlig med republikk, og mange rett og slett var litt usikre på hvordan det skulle fungere i praksis. 

Og den kanskje viktigste fordelen, han hadde en ganske imponerende bart og hadde et navn som begynte på N og sluttet med ansen. 

FANFARE

Og Nansen, han reiste rundt i hele Norge og snakket om hva slags flott fyr prins Carl var, og hvor fin familie han hadde, og hvor lurt det ville være med et konstitusjonelt monarki. 

Republikanerne prøvde å arrangere demonstrasjonstog i alle byene han reiste til, men mange ganger så mange strømmet til for å se Nansen. Og den siste dagen av turneen, i Trondheim, må de republikanske demonstrantene i gaten ha blitt litt lange i maska da de så hvor mange tusen mennesker som hadde kommet for å rope hurra for alt som polfareren hadde å si. Og samme dag åpnet stemmelokalene, og folk strømmet til. 

LARS: Og da var det gjort. 

LIVE: Ja, da var det gjort. Da stemmene ble telt opp, så kunne Christian Michelsen juble: det var 79 prosent som hadde stemt ja til Carl, altså et klart og tydelig flertall. Prinsen hadde folket i ryggen. 

PAUSERING

Og da kunne Christian Michelsen endelig sende telegram til Danmark, hvor det satt en liten familie og ventet spent på resultatet. Og kort tid senere fikk han svaret:

“Til den norske Regjering sender min Hustru og jeg en varm og hjertelig Tak og Hilsen. Carl.”

Prins Carl av Danmark var blitt kong Haakon den 7. av Norge, og lille prins Alexander var blitt kronprins Olav. Før ankomsten sendte den ferske kongen beskjed om at hans nye valgspråk skulle være “Alt for Norge”. Så ga de beskjed til tjenerne om å pakke ullfrakkene og pelskåpene, og gjorde seg klare til å ta farvel med familien i Danmark. 

LARS: En kald novemberdag, på et skip i Oslofjorden, kan Christian Michelsen endelig trykke hånden til kong håkon den syvende, mannen han har kjempet så hardt for å få til Norge.  

Og med det kan mikkelsen  sette kronen på verket på sin kongstanke – det selvstendige kongeriket Norge. Og mens de gjør seg klare for å seile inn til Christiania, så kommer den nye kongen med noen velvalgte ord til kongemakerne i regjeringen:

LYDKLIPP: Kongens ord til Christian Michelsen på dekket av Heimdal når han ankommer Christiania som Norges nye konge.