Det blodige spritslaget på Bygdøy

LARS: Det er mellomkrigstid, og spritsmuglerne har gode tider i et Norge der det verken er lov å selge eller kjøpe sprit. 

Om nettene vrimler det av båter på fjordene langs kysten – spritkanner lastes og losses, sedler bytter hender i nattemørket, og bakmennene blir rikere og rikere.

Pause 

 Politiet gjør sitt beste for å stoppe smuglerbandene, men det er vanskelig – for de glamorøse smuglerne har støtte i befolkningen, til og med langt inne i politiets egne rekker. Ingen er villige til å sette hardt mot hardt mot de tilsynelatende harmløse smuglerne. 

Helt til en natt i 1923, hvor glansbildet for alvor slo sprekker.

KLipp. 

MUSIKK:  ​​https://www.nb.no/items/1dc158cca6b6dc4e200d3e6a12375689 

Du hører på Gamle greier, en podkast fra Nasjonalbiblioteket. 

Lyd av vår. Sildring.

LIVE: Våren kom seint til Oslo i 1923. I slutten av mars lå snøen fortsatt tjukk og råtten over Bygdøy i Oslofjorden, og de innerste delene av fjorden var fortsatt dekket av is. 

Pause

Det var påske, og to svære karer kledd i vindjakker satte spor i snøen der de gikk utover mot stranda i kveldsmørket. 

LARS: live Vedeler Nilsen …

Live: De to herrene var politibetjent Berg og politibetjent Lauritzen, to av Bygdøypolitiets stauteste karer. 

 Pause 

Politiet hadde nemlig fått inn et tips. 

At det denne natten skulle loses et stort lass med sprit skulle losses på Bygdøy.. 

HER KOMMER EN REDGJØRELSE 

Live Det var nemlig ulovlig å kjøpe og selge sprit i Norge på denne tiden. 

altså under forbudstiden, som varte fra 1916 til 1927 

Men dette var det veldig mange som ikke likte. Folk ville ha spriten sin.  

De kunne jo lage det selv,  men det kunne være vanskelig og til og med farlig hvis man gjorde det feil. 

Så var det en del som benyttet seg av å¨få det på resept hos legen- for på denne tiden trodde man fortsatt at sprit  kunne ha helsebringende effekt. men man fikk jo ikke så mye av gangen, da, og det var jo litt kronglete å måtte gå til legen og fake sykdom hver gang man ville ta seg en drink. 

Så da satt jo mange igjen med et siste alternativ, nemlig å  å kjøpe det av smuglere

Og dette gjorde at mange  som så på spritsmuglerne som “snille” kriminelle.  de kunne til og med få en slags heltestatus, og var sett på som ganske kule, Så derfor var det ganske mange som ble smuglere – eller “lettere”, som det ble kalt hvis man snyltet på andres smugling, altså stjal sprit fra smuglerne. 

LARS: Så smuglerlivet var nesten litt glamorøst?

LIVE: ja, litt sånn speakeasy-aktig som vi kjenner det fra serien Peaky Blinders, for eksempel. 

 Og med masse sånne kule karakterer med gøye navn – for eksempel var det en som ble kalt Mannen fra havet, også var det en skikkelig storsmugler som ble kalt for Gulosten – begge disse var med i et omfattende kriminelt nettverk der det var snakk om store penger. 

Og politiet var ikke så veldig harde mot smuglere, faktisk så var det en kjent sak blant smuglerne at mange politimenn så gjennom fingrene på det eller til og med tjente en ekstra slant på det selv under bordet. 

Og en av de to på Bygdøy, han som het Lauritzen, han gikk det rykter om blant smuglerne at var ganske grei å ha med å gjøre, for å si det sånn.

Lars: Ja, 

Så Berg og Lauritzen, de var nok ikke særlig redde der de gikk nedover stranda på Bygdøy for å sjekke om det var noe i dette tipset.

Ganske snart fikk de øye på noe mistenkelig. 

Musikk inn. 

Berg og Lauritzen så at det var folk som gjemte seg i skyggene på stranda. Og de så at det var en båt på vei innover gjennom en råk i isen, og at det satt noen karer i båten. 

Så de skyndte seg fremog fikk tak i kanten. Men før de rakk å gjøre noe mer, så klatret de tre karene ut av båten før de forsvant  i mørket.

 Og når politimennene tittet ned i bunn, så fikk de se at den var stappa full av spritkanner. 

LARS: Ja, så da fikk de lønn for strevet.

LIVE: ja, det var et skikkelig kupp. Det var altfor mye til å bære med seg ned på politistasjonen, så de fant ut at de måtte prøve å skaffe en vogn-taxi som kunne frakte alt sammen.

Pause 

Men dette er jo før mobiltelefonen, såklart, så de måtte først få tak i en telefon sånn at de kunne ringe etter en vogn. Og de visste at på naboøya, som lå bare rett på andre siden av et trangt sund fra der de sto på stranda, så bodde det en mann som het Pettersen, og han hadde en telefon. 

Pause 

Så de bestemte seg for å ro dit og be om å få låne telefonen. 

LARS: Ja. 

LIVE: Så de kom seg over, banket på hos Pettersen. Pedersen  hadde heldigvis ikke lagt seg ennå, og da de sa at de var politi i sivil så fikk de låne telefonen. 

PAUSE 

Og mens de ventet på vognmannen, så ble de sittende en stund hos Pettersen, for det var veldig kaldt ute. 

Og da de hadde sittet og ventet en lang stund, så tok de på seg vindjakkene igjen og gikk ut i kulda og ned til prammen og begynte å ro over til Bygdøy igjen. 

Men i det båten dunket mot land, så skjedde det noe. 

STEMNINGSSKIFTE

LIVE: Berg og Lauritzen hører stemmer i mørket – sinte stemmer. 

Pause 

Plutselig kommer en stein susende mot dem. 

Pause 

Så enda en. 

Og ut av skyggene ser de at flere skikkelser kommer mot dem. 

Pause 

De har steiner i hendene, den ene bærer på en åre – og det ser til og med ut som at en av dem har en pistol i hånden. 

Dette var helt nytt for de to politimennene. For de hadde aldri blitt angrepet før – spritsmuglerne pleide ikke å oppføre seg på denne måten. 

De skjønte at det måtte være fordi smuglerne ikke skjønte at de var politi, men trodde at de var det som ble kalt for “lettere”, som egentlig var kriminelle som stjal fra andre kriminelle. 

Og lettere ble ikke behandlet pent av smuglerne.

Lars: Mm 

PAUSE 

Så berg og Lauritzen ble jo ganske redde, de rakk nesten ikke tenke seg om, men de skjønte at de måtte komme seg vekk. Så de begynte å dytte båten ut fra land igjen. 

Men nå hadde karene kommet bort til båten, og den ene veivet med åren så den traff bakhodet til berg med et hardt smell, og Berg falt overende i båten. Og lauritzen klarte å dytte dem litt lenger ut på vannet, men så følte han plutselig en skarp smerte i nesa – for en svær stein hadde truffet ham midt i fjeset. Og han også falt overende i båten. Og båten begynte å drive utover i råken i isen mens de to politimennene lå i bunnen av båten og kjente steinene hagle rundt dem. 

Så smeller det fra et skudd i mørket, og det gnistrer fra den ene spritkannen ved siden av dem i båten.

Blodet renner fra såret i bakhodet til Berg, og Lauritzen kjenner smerten pulsere i fjeset. Det er iskaldt der ute på vannet. De aner ikke hvor lenge de har ligget sånn, og de aner ikke hvordan de skal komme seg ut av den farlige situasjonen de er i. 

Men plutselig hører de en lyd i natten.

 Det er lyden av en båt, og den blir sterkere og sterkere. Og de lurer selvfølgelig på hvem det er, om det er venn eller fiender, så de skynder seg å rope til båten som kommer mot dem. 

Og et lite stykke unna, i en liten båt, så satt det tre karer som hørte disse ropene. 

“Også hørte vi at de skrek om hjelp, “vi er ikke lettere, vi er politi Berg og Laurtizen fra Bøydøy politistasjon! Vi har mista så mye blod, så om vi kan få noe hjelp”. 

LARS: Og den som svarte på ropene fra politiet, det var ikke hvem som helst. 

LIVE: Nei. For en av disse tre karene var den notoriske smuglerlegenden Gulosten. Og Gulosten, han skjønner jo at han kan komme ganske godt ut av denne situasjonen. For hvis han hjelper politiet, så vil han få goodwill derfra og kanskje til og med få ta med seg noen av de spritkannene i båten hjem etterpå. 

Pausering 

Så han bestemmer seg for å hjelpe dem, og finner fram et tau sånn at de kan trekke båten inn til land. Og han gjør det han kan for å få stoppet blodet til de to politimennene.

“… det var påske og jeg hadde tre rene lommetørkler i jakka mi, for han ene han hadde fått ei kløft herifra nesa og ned … “

LARS: – og disse sprittungvekterne  har var altså heeelt tilfelig  ute i båten akkurat der akkurat da?

LIVE: Ja, det virker litt mistenkelig. Det var nok en grunn til at smuglerne på stranda hadde angrepet Berg og Lauritzen og trodd at de kom for å stjele spriten – det var kanskje fordi det var noen ekte lettere som lå på lur ute på vannet og bare ventet på en sjanse til å stjele all spriten. 

LARS: Mmh

LIVE: Men det sier selvfølgelig ikke Gulosten og de noe om – de bare trekker de to sårede politimennene inn til øya Killingen, og tar med seg noen spritkanner som lønn for strevet og blir borte i mørket. Og Berg og Lauritzen, de er nok bare glade for å ha kommet seg i land, og de begynner å bevege seg oppover mot huset til Pettersen igjen for å tilkalle hjelp. 

Men plutselig bryter kaoset løs rundt dem. 

En bande av mørkkledde smuglere har ligget i skjul og ventet på stranden. Og nå angriper de igjen med full styrke. 

Og Berg og Lauritzen, iskalde og skadde, samler alt de har igjen av krefter og løper oppover mot huset til Pettersen med den rasende banden i hælene, og det hagler ting rundt dem som forfølgerne kaster etter dem. 

Og heldigvis har herr og fru Pettersen våknet og har hørt bråket utenfor, og kan slippe inn de to sårede politimennene som kommer løpende forbi kjøkkenvinduet. 

Mens Berg og Lauritzen får igjen pusten, ser herr og fru Pettersen ut av vinduet. 

Der ute ser de menn med redskaper i hendene, og de ser at en båtshake har blitt kastet hardt mot inngangsdøra deres. 

Men nå ser det ut til at banden har gitt opp jakten, og at de vender nesa mot stranden. 

LIVE: Men nå begynner smuglerne å få dårlig tid.

ENDRING MUSIKK

Og ganske snart kommer flere politifolk til syne ute på Bygdøy. Full utrykning! 

Og der finner de flere skikkelser som prøver å snike seg vekk fra stedet. Og selv om mange hadde klart å bli borte i natten, så klarte politiet å få tak i en liten gjeng på 6-7 stykker og ta dem med på politistasjonen. Og de tar også med seg all spriten de finner, selv om de skjønner at ganske mye har blitt borte i løpet av natten.

LARS: Og Berg og Lauritzen?

LIVE: De ble fraktet til legen med en gang. 

Det er her musikken stopper

Og det tok ganske mange dager før de hadde kommet seg nok til å avgi forklaring, for de var stygt skadet. 

Og imens, så hadde historien spredt seg i avisene. 

SENSASJONSMUSIKK:

Fosens blad, mandag 26. mars 1923: “Smuglerne mishandler politiet. Natt til lørdag er to politibetjenter blitt overfalt og mishandlet av smuglere i nærheten av Bygdø bad.”

Aftenposten, mandag 26. mars 1923: “Den dramatisk batalje mellem politiet og de to bander smuglere og lettere ved Bygdø sjøbad er det frekkeste og mest brutale utslag av den forråelse som er vokset opp siden smuglingen begyndte”. 

Og dette var jo et helt annet bilde av smuglerne enn folk hadde hatt før. 

Lars: Det var ikke glamorøst, ikke noe Robin Hood-aktig, bare mørkt og voldelig. 

PAUSE 

Og plutselig skrek folk etter pågripelsen av Bygdøy-banden.

Social-Demokraten, lørdag 24. mars 1923: “Vekk med spriten! Smugler- og langervirksomheten antar stadig frekkere former.”

 Og politiet satte i gang etterforskningen. 

Musikk begynner 

De arresterte mange folk de visste om fra før av i miljøet, blant annet Gulosten som hadde hjulpet politiet inn til land. 

Men selv om de hadde mange vitner, så ble ikke politiet noe klokere på hvem som sto ansvarlig. Alle sammen fortalte forskjellige historier, og det var helt umulig å si hvem av smuglerne som fortalte sannheten eller deler av sannheten, og hvem som bare snakket bullshit. 

LARS: Så hvilke konklusjoner dro politiet? Dette her var ikke lett for politiet

LIVE:  nei. De skjønte at det hadde vært en gjeng med smuglere der, og at det mest sannsynlig hadde vært en gjeng med lettere også – men hvordan alt hadde foregått, det var umulig å si. 

SKIFTE NYTT PROBLEM INTRODUSERES

Men det var et annet problem også, nemlig at ikke politimennenes historie hang helt på greip. 

Musikk endres

LARS: Ja. Der var rett og slett noen hull. 

LIVE: ja – for de forklarte at de hadde konfiskert båten med spriten klokka halv 10 om kvelden, og rodd over til Killingen rett etterpå. Men de hadde blitt sittende hos Pettersen i nesten to timer, selv om de visste at det var smuglere på ferde og selv om de hadde forlatt båten nede på stranda full av spritkanner til store summer. 

Og selv om alle var på Berg og Lauritzen sin side og støttet dem fullt ut, så virker det kanskje som om de ikke var helt 100 prosent ærlige om hvordan det hadde foregått. 

Man kan jo tenke seg at de hadde noe å skjule, en av dem var jo kjent for å være lett å ha med å gjøre for smuglere. Så de som etterforsket saken sto fortsatt igjen med masse spørsmål, og det største var jo hvem det var som sto ansvarlig for smuglingen og angrepet. 

Men så skjedde det noe. 

Musikk inn 

Politiet fikk nemlig inn et anonymt tips. Og det tipset gikk ut på at en mann som het Arthur Antonisen var mesterhjernen bak smuglingen, og at det var han som hadde skutt etter politimennene. 

Pause

Og gjennom å avhøre en hel mengde folk fra smuglermiljøet fikk politiet greie på at han hadde flere skjulesteder rundt omkring i byen. Og de søkte og lette på hvert eneste sted, men de fant ingen tegn til Antonisen. 

Helt til en dag, hvor de fikk inn et brev på politistasjonen. 

Musikk endring 

LARS: Jah. 

LIVE: Det var underskrevet med navnet Arthur Antonisen. 

“Til politiet i Aker! I anledning smugleraffæren på Bygdøy skal jeg en av de første dage, for eksempel førstkommende onsdag, få lov at avgive nøyaktig forklring om min befatning med saken.”

LIVE: Og dette ble jo politiet ganske forbanna for. De hadde full klappjakt på denne mannen, som nå sa at han sikkert kunne komme innom en tur en dag og forklare seg? De ble bare enda mer oppsatt på å fakke ham. 

Pause – intensivering av musikk

Og det begynte å haste, for alle de andre i saken var avhørt, og de kunne ikke holde dem bura inne i all evighet – de måtte fakke hovedmannen. 

Pause 

Og i siste liten, så skjedde det de hadde håpet på. 

Morgenbladet, tirsdag 15. mai, 1923: “Smuglerbandens hovedmann arrestert. Det har nu lykkedes Akers politi at arrestere den mand, agent Antoniussen her i byen, der antages at være hovedmanden for den smuglerbande, som den 24de marts iaar optraadte saa brutalt overfor politiet under bataljen ved Bygdø sjøbad.”

Arthur Antonisen ble funnet på et av skjulestedene sine, og politiet kunne endelig pågripe mannen de hadde lett etter så lenge. 

Musikk

Og etterhvert da de fikk begynte avhørene, så kom det en overraskende historie fram. For Arthur Antonisen var ingen mafiatype med en brokete fortid og voldelige tilbøyeligheter, sånn som de kanskje hadde sett for seg – han viste seg å være en oppegående og ganske vanlig type. 

Lars: Ja. For hvem var denne fyren?

LIVE: De fant ut av at han tidligere i livet hadde tatt utdannelse og levd et lovlydig liv, men at han  hadde begynt med smugling og andre kriminelle aktiviteter da han gikk personlig konkurs. Og de fant også ut av at han hadde kjøpt seg en stor smuglerbåt, og at han var en stor skikkelse i smuglermiljøet. Og i avhør, så innrømmet også Antonisen at han hadde spilt en viktig rolle i slaget på Bygdøy – selv om han mente at det hele var en misforståelse, og at det aldri hadde vært meningen å skade politimennene. 

Pause 

Etter tilståelsen så ble  Arthur Antonisen ble siktet for smugling og vold mot offentlig tjenestemann. 

Saken skulle komme opp for lagmannsretten den 19. juni. Og dette ble sommerens absolutte storsak i avisene.

Arbeiderbladet, mandag 18, juni 1923: “Sritslaget på Bygdø sjøbad. Saken for lagmannsrett i dag. Alle de tiltalte negter at ha været med paa overfaldet paa politibetjentene.”

LIVE: Antonisen fikk to og et halvt år bak lås og slå. Men til tross for en langvarig rettssak, så ble det aldri helt klarhet i hva som hadde skjedd der ute hvilken rolle politiet hadde hatt, og om Gulosten og de andre i båten hadde vært på rett sted til rett tid eller om de hadde hatt skumlere hensikter. Og det finner vi aldri ut av, heller – for med dommen endte rettssaken fra det voldelige spritslaget på Bygdøy.

Men debatten om brennevinsforbudet og smuglingen, den fortsatte med full styrke – for selv om avholdsfolket brukte saken for alt den var verdt, så var det mange som pekte på at denne voldelige kriminaliteten ikke ville skje hvis ikke spritsalget var ulovlig. 

Og bare noen få år senere, i 1927, så ble det holdt en ny folkeavstemning, og det ble slutt på brennevinsforbudet. 

PAUSERING

EPILOG, LARS: Det gikk bra med Berg og Lauritzen, selv om lauritzen fikk en permanent skade i ansiktet. Gulosten, som hadde hjulpet dem, fortsatte sin kriminelle løpebane – men under krigen ble han en motstandshelt, og  etter frigjøringen.levde  han et lovlydig liv. Arthur Antonisen, mesterhjernen bak det hele, begynte å skrive mens han satt i fengsel – og boka, som baserte seg på smuglerlivet og kom ut noen år senere, ble en braksuksess. Antonisen skiftet navn til Omre og ble en kjent forfatter som ga ut mange bøker og noveller. 

Denne historien er bygget på avisartikler fra Nasjonalbibliotekets arkiv, intervju med Johannes “Gulosten” Andersen i en NRK-reportasje fra 1966, og boka “Ingen vei hjem: Arthur Omre: en biografi” av Espen Søbye.