Internett var lenge forbehold forskere og akademia. Men da det ble fredagsunderholdning på TV i 1995, eksploderte interessen blant folk i Norge.

12. desember 1991, på et seminarrom på Blindern i Oslo, satt 16 informatikere og spiste pizza. Mange av dem hadde vært med å bygge opp internett på universitetet – en ny teknologi som tillot forskere å kommunisere med andre forskere rundt omkring i verden.

Pizzamøtet resulterte i stiftelsen av et helt nytt selskap: Oslonett. Selskapet skulle komme til å spille en sentral rolle i tidlig norsk internetthistorie.

– Vi så at teknologien hadde muligheter som kunne brukes kommersielt av bedrifter. Vi tenkte at vi kunne vise hvor nyttig denne teknologien kunne være, sier Steinar Kjærnsrød, en av grunnleggerne av Oslonett.

Som det andre landet i verden, etter USA, ble Norge koblet på internett allerede i 1970-årene. Norske universiteter fikk tilgang på enkelte internettjenester i 1980-årene, som følge av samarbeid mellom forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og forskere i USA.

Selv om verdensveven (www) ble utviklet ved fysikkinstituttet CERN i Sveits allerede i 1989, tok det flere år før informasjonssystemet ble tilgjengelig for folk flest. I begynnelsen var både verdensveven, e-post og filutveksling kun tilgjengelig for akademiske miljøer, slik som det ved Universitetet i Oslo.

– Det er lett å tenke at internett var noe som ble importert fra USA, ferdig utviklet. Slik var det ikke. Internett og internett-tjenester ble utviklet gjennom dialog mellom ulike fagmiljøer, på tvers av landegrenser.

Det sier Jon Carlstedt Tønnessen, ansatt ved netthøstingsteamet på Nasjonalbiblioteket. Han er utdannet historiker og har skrevet masteroppgave om Oslonett og norsk internetthistorie.

Tønnessen forklarer at det fantes flere aktører i Norge som var opptatt av hvordan verdensveven kunne brukes av næringsliv og privatpersoner. Oslonett var blant dem som var tidligst ute med å tilby internettjenester, og benyttet seg tidlig av verdensveven, eller «world wide web», da teknologien ble fritt tilgjengelig.

Lillehammer-OL går viralt

OL på Lillehammer i 1994 har en spesiell plass i nordmenns kollektive erindring. De som er gamle nok til å huske det, trekker gjerne fram idrettsprestasjonene til stjerner som Johann Olav Koss og Stine Lise Hattestad. Men OL på Lillehammer ble også et bevis på at internett var i ferd med å slå igjennom som internasjonalt medium.

Gjennom samarbeid med nyhetsbyrået NTB satte Oslonett opp en nettside som publiserte nyhetsstrømmen automatisk. Det ble en braksuksess.

Mange internett-kyndige amerikanere var begeistret for at de kunne få resultatene fra øvelsene i realtid, flere timer før de amerikanske TV-stasjonene brakte nyheter fra OL-øvelsene.

OL-sidene til Oslonett ble hentet mer enn 1,3 millioner ganger. Det tallet sprengte alle rekorder i 1994.

Med suksessen kom også de første erfaringene med hva som kan skje når uventet mange besøker en nettside samtidig: Oslonetts side ble overbelastet av alle de besøkende fra andre siden av Atlanterhavet.

– OL-tjenesten vakte oppmerksomhet internasjonalt. Den var et av flere eksempler på hvordan man kunne skape innhold for et allment publikum sier Tønnessen.

Internett ble allemannseie i beste sendetid

For mange nordmenn ble «det gule heftet», et informasjonshefte skrevet av Oslonett-grunnlegger Gisle Hannemyr, en første introduksjon til å forstå den nye digitale verdenen. I heftet fikk brukerne også forklart hvilke normer og sosiale forventninger som gjaldt innenfor internettsamfunnet.

Ved hjelp av enkle bokstaver og tegn kan man ‘tegne’ ulike ansiktsuttrykk. : – ) betyr ‘jeg smiler’, og brukes for at avsender skal være sikker på at du skal skjønne at det han nettopp skrev var ment som en spøk. Slike små symboler kalles på engelsk for ‘smileys’ eller ‘emoticons’, på norsk kalles de for ‘fjesinger’.

Hannemyr, «Unix og Internett» – for mange kjent som «det gule heftet»

Men det som virkelig ble banebrytende for nordmenns forståelse av internett, var NRK-programmet Rondo (1993-1995), med programleder Petter Nome. Programmet gikk i beste sendetid, på NRK på fredagskvelden.

Rondo var det første norske programmet som hadde et internettbasert opplegg. Oslonett laget nettsidene, som ble NRKs aller første nettsider.

– Det var mange konkurrenter som misunte oss den gode PR-en det var å ha webadressen på rulleteksten. Vi var sånn sett heldige, sier Oslonett-grunnlegger Kjærnsrød.

Programmet ble enormt populært og vekket en interesse for internett som også dagspressen kastet seg på.

Det forhindret ikke enkelte i å være skeptiske til hvor langvarig den nye data-feberen kom til å være. «Internett en flopp», sto det blant annet i debattspaltene til Dagens Næringsliv i august 1996. Andre overskrifter i tiden var blant annet «Internett – narkotikum og frelse» (Helgeland Arbeiderblad), «Internett – nyttig eller ikke?» (Eidsvold blad) og «Internett – ny utfordring for skolene» (Aura Avis).

– I denne perioden, midt på 90-tallet, gikk internett fra å være et forskningsmedium til å bli et mer tilgjengelig og folkelig multimedium, sier Tønnessen.

VIDEO: Thorbjørn Jagland sender hilsen til Bill Clinton via internett i fredagsprogrammet Rondo:

Elektroniske motorveier

I Rondo-klippet over bruker Thorbjørn Jagland begrepet «de nye elektroniske motorveiene». I fasen hvor internett var i ferd med å bli allemannseie ble gjerne begreper som «den globale landsbyen» og «motorvei» brukt – i tillegg til en hel rekke reisemetaforer.

Det tror Tønnessen var veldig virkningsfulle metaforer på 90-tallet, hvor det å reise også hadde blitt en måte å bygge kulturell kapital på.

– Rent teknisk likner internett ganske mye på telegrafi – det er binær kode som sendes over store avstander. For å gjøre det forståelig og meningsfullt for den som skal bruke det, måtte man gjøre det relevant og forklare det i tid og rom, sier Tønnessen.

– Reisemetaforen gjør internett til noe mer enn teknikk, det blir en måte å få tilgang til kulturarven og kulturhistorien på. Og det blir ikke bare språklige vendinger og metaforer, det blir også en avgjørende del av den visuelle løsningen.

All ny teknologi må gis mening og forklares som noe fysisk, tror Tønnessen – og slik formes vårt forhold til teknologien gjennom språket. Han peker på hvordan vi fortsatt forholder oss til begreper som ble laget på 90-tallet i vårt forhold til internett i dag.

– Bare tenk når du åpner datamaskinen din: da kommer du til «skrivebordet», som på mange måter fungerer slik skrivebordet har fungert i hundrevis av år. Eller kanskje du åpner et «vindu» i nettleseren din som du kan kikke igjennom.

Oslonett-grunnlegger Kjærnsrød synes det er morsomt å tenke tilbake til den tidlige fasen av internett i Norge.

– Når vi ser tilbake på det, etter alt som har skjedd av utvikling særlig de siste 10–20 årene – det var nok ingen som kunne forestille seg at vi skulle komme dit vi er i dag.

I 2014 ble de gamle nettsidene til Oslonett innlemmet i Norges dokumentarv. Sidene var de første digitale dokumentene som ble regnet som kulturarv av UNESCO. I Nasjonalbibliotekets faste utstilling Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie er Oslonetts OL-sider fra 1994 utstilt i form av en videopresentasjon.

Dokumentene fra Oslonett er en del av samlingen til Nasjonalbiblioteket, som har høstet nettsider siden 2001.

Kjærnsrød og 11 andre fra den originale «pizzagjengen» skal nå møtes igjen for å markere 30-årsjubileet for pizzamøtet som resulterte i Oslonett den 12. desember.

– Skal dere spise pizza?

– Vi burde jo egentlig det. Men nei, denne gangen blir det tapas!

Flere historier fra samlingen