Det er sommeren 1937, og vi har akkurat unnagjort første halvdel av et begivenhetsrikt år: prins Harald har blitt den første prinsen som er født på norsk jord på 500 år, hertugen av Windsor har fått sin Wallis Simpson og Amelia Earhart har akkurat forsvunnet i Stillehavet.

Om noen måneder skal Ole, Dole og Doffen se dagens lys for første gang, og Tancred Ibsens suksessfilm Fant skal ha premiere på norske kinoer.

Det er også året hvor ordet «turist» blir mest brukt i norske aviser i mellomkrigstiden.

Dette året er det ingen pandemi som hindrer deg i å reise til varmere strøk, og tilbake i 1937 kan du attpåtil gjøre det uten en skokk av andre turister med kamera over skulderen og nesa dypt begravet i hotellets bykart. Kanskje du til og med kan lære en ting eller to på veien?

La oss kjøpe en interrail-billett, hoppe på toget og begynne sydenferien!

Vi kan ikke reise sydover uten å ta et stopp i Paris på veien – i hvert fall ikke i 1937, når den store verdensutstillingen arrangeres. Det er ikke første gang Paris er vertskap for en verdensutstilling, og det kan merkes. For et vertskap byen er!

Det er motorbåt-race på elva, spektakulære danseoppvisninger og blomsterkonkurranser. Byen yrer av liv, og vinen flyter fritt.

Likevel er stemningen litt trykket enkelte steder. På den spanske paviljongen, for eksempel, som ligger side om side med den norske. Der stiller Pablo Picasso ut sitt senere verdensberømte maleri Guernica. Også foran Eiffeltårnet, der paviljongene til Hitlers Nazi-tyskland og Stalins Sovjetunionen ligger front mot front, er stemningen amper.

Men det lar vi oss ikke affisere av – vi er jo på ferie!

Hoiiii! Her er det bare å snu med en eneste gang. Spania er ikke stedet å komme som turist, nå som borgerkrigen herjer.

Hvis du lurer på hva som foregår, kan du følge med på Lise Lindbæks reportasjer fra borgerkrigen.

Det går dårlig økonomisk i Mussolinis Italia, og turisme er viktigere enn noen gang. Hvis du ikke er så politisk korrekt, er dette det perfekte tidspunkt å dra på ferie til Italia på. Du vil være ettertraktet hvis du drar på ferie hit – med mindre du er blant dem fascistregimet ikke liker, da…

Du kan for eksempel utforske ruinene av romertidsbyen Pompei:

Besøke duene på Marcusplassen i Venezia:

Hoppe på en båt i havnebyen Genova og utforske kysten i Nord-Italia:

Eller dra på en skikkelig øyferie, for eksempel til ferieparadiset Capri. I tillegg til deilige strender byr Capri på spennende historie og vakre naturopplevelser. På tur rundt på øya kan du møte kjente kunstnere og forfattere som har sine villaer her.

Tradisjonelt har Capri også vært et sted der homofile kan leve relativt åpent, i hvert fall sammenliknet med andre steder i Europa. Men det er best å ikke snakke så høyt om det – da kan fascistregimet finne på å internere deg på fangeøya for homofile, San Domino.

Her fra Den blå grotte, som ble brukt som privat bad av romerne i sin tid:

Stemningsmusikk i arkivet: «Det var på Capri»

Fra Italia kan du dra videre med båt til Kroatia i Jugoslavia.

Også her er det en del murring. Det er innført demokratiske valg etter at kong Aleksander I av Jugoslavia ble drept av den kroatiske fascistbevegelsen Ustasja for tre år siden, men valgene er ikke særlig demokratiske. Her i Kroatia velger de fleste å boikotte dem.

Vi tar turen til Dubrovnik for å oppdage trange smug og spise deilig sjømat rett fra havet:

Vi tar en svipptur innom Ioannis Metaxas sitt diktaturregime i Hellas også før vi vender nesen hjemover. Regimet ble innført i fjor, og var ikke spesielt populært i utgangspunktet – men nå som folk har fått 40 timers arbeidsdag, to uker ferie og barselpermisjon, er folk litt mer positive.

Vi får se hvor lenge det varer – Metaxas henter tross alt inspirasjon fra både Mussolini og Hitler. Og apropos, så har vi kanskje fått nok av udemokratiske regimer og internasjonal uro for én sommer, eller hva synes du? Skal vi ikke dra hjem til Norge i stedet?

Borte bra, men hjemme best. Sydenfølelsen får du også hjemme i Norge, tross alt – god sommer!

Flere historier fra samlingen