Abelone, dronningen av Kristianias underverden

LARS: En vårdag i 1893 er bonden Nils Guldbrandsen Kinde på legebesøk i hovedstaden Christiania. 

Han bestemmer seg for å ta turen innom Lilletorget på Vaterland, der mange bønder står og selger varene sine. 

Mens han trasker i retning torget, får han øye på ei søt jente som står utenfor en restaurant i et gammelt murhus. 

Og når hun inviterer ham inn på et glass øl, så blir han med. 

Og der blir han varmt tatt imot av sjefen på huset, Abelone. 

Bondens spontane restaurantbesøk setter i gang en kriminalsak som skal snu hele byen på hodet. 

LIVE: På Vaterland, rett ved Oslo spektrum, så ligger det i 1890-åra en falleferdig bygård med skeive trapper. 

LARS: Live Vedeler Nilsen, historiker og journalist på Nasjonalbiblioteket. 

LIVE  Og i første etasje i bygården, så er det et slitent vertshus. Der inne sitter arbeidskarer og tar et krus med øl på lønningsdagen, og en og annen bonde som har kommet inn til byen for å selge varene sine og vil sjekke ut bylivet før han drar hjem igjen. 

LARS: Og dette vertshuset her, det ligger jo ikke akkurat i byens beste strøk. 

LIVE: Nei. For Vaterland på denne tida her, det er et sted hvor du må passe godt på lommeboka di. 

Her vrimler det av lommetyver, svindlere og ranere – og av enda skumlere typer også, drapsmenn og kidnappere. Og, selvfølgelig, en hel del prostituerte. 

Morgenbladet, 30. juli 1893. “Efter den kontrollerede prostitusjons opphevelse , er usedeligheten bleven mer tøylesløs overalt og i det hele her i byen … Vaterland avgiver naturligvis en stor kontingent av disse kvinner, hvor mange kan ikke siges.”

Og vertshuset på Vaterland, det er ikke noe unntak.  For jentene som serverer i baren, de tilbyr ikke bare øl og vin. 

De flørter og stryker de mannlige kundene over kinnet og over låret, og hvis kundene legger nok penger på bordet, så får de være med opp på soverommet i overetasjen en tur. 

Og det hender til og med at eieren selv, Abelone Kristensen, som driver stedet med sin mann Lauritz, tar med seg en kunde opp trappen, hvis det er noen som vil ha noe spesielt. 

Lars: Så sjefen selv trår altså til? 

Live: Ja. For Abelone, hun har nemlig selv en litt broket fortid.

Abelone kommer til verden den 4. februar 1858 på det kjipeste og mest fattigslige stedet i hele Christiania, nemlig på tukthuset. Tukthuset er et slags fengsel, der man soner for litt mindre alvorlige forbrytelser, som for eksempel nasking eller prostitusjon. 

Og moren til Abelone, hun er antagelig skyldig i begge deler. Så de første fjesene lille Abelone ser, det er de ulykkelige fjesene til fangene på tukthuset.  

Etter noen uker, så blir lille Abelone tatt fra moren sin og plassert i et pleiehjem på Sinsen, hvor hun vokser opp – men etter konfirmasjonen, så pakker hun sakene sine og rømmer hjemmefra. Og kort tid etterpå, så kan man se en ny, ung jente i gatene på Vaterland som flørter med forbipasserende menn og tilbyr dem det eneste hun har å selge, nemlig kroppen sin. 

Etter en tid, så gifter hun seg med en av kundene sine, Lauritz Christensen, og de to starter dette bordellet på Vaterland sammen. Og der blir hun raskt en veldig viktig person i miljøet. (liten pause) 

Og ikke bare det, hun blir også en informant for politiet – for hun sitter på opplysninger om de fleste i det kriminelle miljøet på Vaterland. Så siden hun er en så nyttig informant, så ser politiet MELLOM fingrene på bordellvirksomheten hennes. 

LARS: Så Abelone har stablet et slags liv på beina, og tjener penger på denne virksomheten sammen med ektemannen.  

Live: Ja, og det er også sånn at de nokså systematisk forsyner seg med klær og penger når kundene er for fulle eller for opptatt med andre ting til å merke hva som skjer. Men det er det få som tør å melde om. For man fikk jo ikke anmeldt uten å innrømme hva man hadde vært med på. 

Og sånn har de holdt på, relativt uforstyrret, i lange tider, helt til en varm vårdag i 1893. 

Abelone får øye på mann som kommer inn den lave døra sammen med en av jentene hennes. 

Det er ikke noen andre kunder der, så når han kommer inn, er han alene med damene som jobber der – og Abelone, hun tar på seg sitt bredeste smil og ønsker ham velkommen. 

De sitter og drikker sammen en stund, bonden blir fullere og fullere, og mer og mer smigret over all oppmerksomheten han får. Det eneste som plager ham litt er varmen, han skjønner ikke hvorfor de driver og fyrer så innmari i ovnen på en sånn deilig vårdag. 

Abelone foreslår at ha skal ta av seg frakken hvis han synes det er for varmt, men det tar han ikke sjansen på. 

For i den frakken har han nemlig verdisakene sine, og det er ganske mye penger – og ikke nok med det, han har også en pistol der. Og den føler han at det er tryggest å beholde. 

Så han takker nei til det, og beholder frakken på. 

Men Abelone sier at hun selv kan tenke seg å kle av seg litt. Men det passer seg jo ikke her, så hun spør om ikke bonden vil være med opp til annen etasje sammen med henne og en av jentene. 

Og det vil han jo. 

Etterpå går de alle sammen ned igjen og fortsetter å drikke. Og bonden, han begynner nå å bli ganske så full, men han har ikke mista det helt, han har fortsatt frakken med pistolen med seg. 

Og når Abelones ektemann Lauritz kommer inn og går mot de tre som sitter og drikker, så aner bonden ugler i mosen. Han oppfatter Lauritz som truende, og han husker alle oppfordringene om å ta av seg jakka – og mistanken kommer om at disse folka her er ute etter å lure fra ham alle pengene hans. 

Like etter bryter kaoset løs. 

Vertshuseieren Lauritz og bonden Nils, de står plutselig i full brytekamp, og Nils får stukket hånden i lomma og fisker fram pistolen. Og før noen får sukk for seg, spenner bonden hanen på pistolen – og trekker av. 

Og igjen på gulvet ligger vertshuseieren, stein død. 

LARS: Altså mannen til ABELONE, hennes buisnesspatner og livspatner som hun hadde bygget dette stedet sammen med, ligger nå død på gulvet.

LIVE: Ja, og selv på vaterland, så er jo ikke mord noe dagligdags akkurat. Så politiet blir jo da tilkalt. 

Politiet kommer til åstedet, og etterforskningen begynner. Og de kaller inn alle på vertshuset til avhør. 

Og det er litt vanskelig å vite nøyaktig hva som skjedde, og hvorfor de begynte å slåss, fordi når politiet begynner å etterforske, så forteller alle sammen forskjellige historier. 

Og det aller viktigste vitnet, utenom bonden Nils, det er jo kona til den døde vertshuseieren, Abelone Christensen. 

LARS: Og snart skal hun ikke bare bli et viktig vitne – hele denne saken blir jo oppkalt etter henne?

LIVE: Ja. De neste dagene, når folk åpner opp avisen, så er det ett navn som møter dem: nemlig Abelone Christensen. For journalistene, de synes Abelone er en veldig interessant karakter, og de skriver masse om henne – hun blir fremstilt som en imponerende dame som har holdt mannen sin i et jerngrep, og hun blir kalt ting som “det beryktede fruentimmer”. Og siden saken blir så stor, så begynner det å gå en hel del rykter om henne også, om hvordan hun egentlig er en fin borgerfrue som har mista det helt. 

Men de som kjenner historien hennes, de vet jo at det er ganske langt fra sannheten. Og at denne drapssaken nå setter på spill alt det som hun har jobbet for å bygge opp. 

Og Abelone har jo mista mannen sin, så hun håper jo selvfølgelig at bonden blir dømt for drap. Men det som er litt uheldig for henne, det er jo at jo mere politiet graver i denne saken, jo mere kommer den lyssky virksomheten hennes inn i søkelyset, og alle kortene blir lagt på bordet. 

Og når saken kommer opp en måneds tid etterpå, så kaster politiet Abelone under bussen, de opphever beskyttelsen av henne og sikter henne for bordellvirksomhet – eller rufferi, da, som de kalte prostitusjon. 

LARS: Hm. Så Abelone kommer nå i to rettssaker, én som vitne i mordsak, og én som siktet for bordellvirksomhet.

LIVE: Ja, og det er nå saken tar helt av, da. 

For folk er veldig lei av alle problemene på Vaterland. De som bor der, de er selvfølgelig aller mest lei, av all fylla og volden og det som gjør det vanskelig å gå trygt i gatene. Mens folk på vestkanten i Christiania, de er lei av å høre om all umoralen som foregår i byen, den vil de ha en slutt på. 

Og når de da åpner avisene og leser side opp og side ned om denne stygge saken og om alt snusket som har foregått på Abelones vertshus, så får det begeret til å renne over for mange. 

Abelone, hun blir selve symbolet på alt som er snuskete og umoralsk i Christiania, og politiet får virkelig gjennomgå for å ha beskyttet henne så lenge – folk møter opp utenfor politistasjonen og holder pipekonserter. Og ikke bare møter de opp utenfor politistasjonen – de demonstrerer på Vaterland, utenfor vertshuset, og noen prøver til og med å bryte seg inn for å ramponere hele bygget, og klatrer opp på taket og begynner å rive ned takstein. 

Og dette her blir faktisk så ille at når Abelone kommer svartkledd og sørgende til begravelsen til mannen sin, midt i alt dette kaoset med rettssakene, så blir hun faktisk fysisk angrepet.

Den første av de to rettssakene, det er drapssaken – og mens den pågår i slutten av juni, så samler folk seg utenfor rettslokalene og piper og plystrer og roper skjellsord mot Abelone. 

Og etter flere dager i retten, så begynner dommerne å komme til en konklusjon. På den ene siden, så har jo bonden Nils uten tvil drept Lauritz Christensen. Men mange synes også det virker veldig overbevisende at han følte at han måtte forsvare seg, og at det var en nødvergesituasjon.  

Og en sein junidag, så gjør Abelone seg klar til å høre hva slags dom retten har landet på mot han som har drept mannen hennes. 

Morgengryet, 23. juni 1893: “Fra Christianias Whitechapel: kvinnfolks ukyskhet. Drapsmannen, gårdbruker Kinde, frifunnet.”

LARS: Så bonden Nils, han blir frifunnet. 

LIVE: Jah.  Og det hjelper nok bondens sak at folk har inntrykk av at Lauritz og Abelone har prøvd å svindle ham, og at de to blir fremstilt som kriminelle av verste sort. Og det spiller selvfølgelig Nils Kinde sin advokat hardt på i sitt forsvar. 

Og når da neste rettssak begynner, og Abelone skal inn i rettslokalet på nytt og forsvare seg mot anklagen om å drive bordell, så blir jo dette brukt mot henne, selvfølgelig. 

Christiania Nyheder, 30. juni 1893: Hun hadde sa hun, “aldri oppfordret jomfruene til at bedrive utugt med gjestene. (…) Hun visste heller intet om at der var drevet utugt i hendes hus.”

LIVE: Meen, det nytter ikke å nekte. Det er for mange vitner som kan fortelle om hva som har foregått oppe i annen etasje på vertshuset. Og tirsdag 26. september, så har juryen i lagmannsretten landet på en dom. 

Social-Demokraten, 28. september 1893. Abelone kristensen dømt. Tirsdag falt juryens kjennelse, ved hvilken Abelone Kristensen erklæres skyldig i rufferi. Rettens pluralitet fant å kunne legge denne kjennelse til grunn for dommen, og tiltalte dømtes til 6 måneders straffarbeid.”

En kald januardag i 1894 står Abelone utenfor et velkjent murbygg i Storgata. Dørene åpnes, og Abelone går inn i bygget hun ble født i for 35 år siden. 

LARS: Og der må hun altså sitte i 6 måneder. 

LIVE: Jah. Det må hun. I 6 måneder må hun se alle disse triste fjesene igjen, akkurat som i de første månedene av livet sitt. 

Og når hun endelig en sommerdag kan gå ut gjennom dørene og ut på Storgata, så er ting ganske annerledes. 

LIVE: Det gamle vertshuset hennes er kjent over hele Norge nå, under navnet “Abelones morderrønne”. Så det er jo bare å glemme å fortsette businessen der som vanlig. 

Og i det hele tatt, så begynner det å bli vanskeligere å drive business på Vaterland, for nå er politiet mer skjerpa, og avholdsbevegelsen har begynt å få fotfeste og går aktivt inn for å drive vertshuseiere ut av området. For veldig mange var utrolig lei av alle problemene som kom med alkoholen, det var sett på som et kjempestort samfunnsproblem.

Men Abelone, hun gir ikke opp av den grunn. 

En stund etter at hun har kommet ut, så kan de fine frognerfruene som har demonstrert utenfor politistasjonen lese i avisene om at den notoriske Abelone har åpnet nye forretninger på Vaterland – først en delikatesseforretning, og så etter hvert en avholdskafé. 

Men begge deler er bare skalkeskjul. For det det egentlig er, det er fylle-bule og bordell. Og Abelone, hun fester grepet om det kriminelle miljøet og blir kjent som Vaterlands ukronede dronning.

LARS: Abelone Christensen ble i sin tid en institusjon på Vaterland. Hun fortsatte å være avisenes favoritt, og flere saker ble skrevet om henne mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hun dukker til og med opp i romaner, revyinnslag og sanger fra perioden da hun levde. 

Vaterland fortsatte å være preget av fattigdom og kriminalitet, men utover på 1900-tallet ble det færre og færre vertshus og flere og flere misjons-hus og avholdsorganisasjoner. I dag er det veldig lite igjen av Abelones Vaterland – men legenden om henne lever videre i folkefortellingen. 
Du har hørt en episode av Gamle greier. Episoden er laget av Dang Trinh, Ragna Nordenborg, Live Vedeler Nilsen, Chris Nyborg og meg, Lars Hammeren Risberg. Kilder til historien var Saken mot Abelone: en sann historie om bordeller, bondefangeri og et drap i det gamle vaterland av Bernt Rougthvedt, lokalhistoriewiki.no, Arkivverket, Digitalt museum og Nasjonalbibliotekets avisarkiv. Du har hørt musikk fra Epidemic Sound og Therese Aune. Mer av Aunes musikk finner du … Mitt navn er Lars Hammeren Risberg. På gjenhør.