1919 – en nyhetskavalkade
Hva preget nyhetsbildet i Norge for 100 år siden?
Første kvartal
Sporene etter første verdenskrig var tydelige i avisene langt inn i 1919. Norge hadde riktignok vært nøytrale, men omkring 2000 norske sjøfolk hadde mistet livet under krigen, og for vanlige lønnsmottakere satte rasjoneringen og de høye prisene på varer sitt preg på hverdagen i de første månedene av det nye året.
Begreper som «kulmangel», «kjødnøden» og «potetrationering» var ikke uvanlige i norske aviser på nyåret 1919:
I det hele tatt preget etterspillet av Den store krigen norske avisforsider i stor grad. Fredsforhandlingene i Frankrike, Spartakistopprøret i Berlin med generalstreik og væpnede kamper, bolsjevikenes aktiviteter – utenriksnyhetene var mange og krevde mye spalteplass.
Begynnelsen av 1900-tallet, fram til omtrent 1920, var en tid preget av sterk vekst og nyetableringer av aviser i Norge. En av hovedårsakene til de mange nyetableringene var partipressens sterke stilling: Partiene ønsket å være representert alle steder der de politiske motstanderne hadde aviser, og følgelig spredte avisene seg til alle byer, landsdeler og lag av befolkningen.
Teknologiske gjennombrudd, da særlig utbredelsen av rotasjonspressen, bidro til å gjøre avisene til masseprodukter og førte til at flere fikk råd til individuelle abonnementer. De første årene av krigen økte Postvesenets distribusjon av aviser med 10 millioner eksemplarer.
Mange aviser var i utgangspunktet partipolitisk uavhengige, men valgte seg et politisk ståsted. For eksempel ble Dagbladet betraktet som hovedorgan for partiet Venstre, Aftenposten var uavhengig, men konservativ, Social-Demokraten var Arbeiderpartiets hovedorgan, Morgenbladet var hovedorgan for partiet Høire og Nationen var hovedorgan for bondebevegelsen.
Kilder: Norsk pressehistorie av Rune Ottosen, Lars Arve Røssland og Helge Østbye, 2002; Pressens og ytringsfrihetens vilkår av Rune Ottosen, 2014.
En tredje bølge av spanskesyken, pandemien som smittet minst en tredjedel av verdens befolkning, herjet i landet på begynnelsen av 1900-tallet. Avisene meldte stadig om nye dødsfall. Særlig var den samiske befolkningen i nord hardt rammet.
I februar preget innenrikspolitikken avisforsidene. Statsminister Gunnar Knudsen fra Venstre insisterte på streng sparsomhet i den nasjonale økonomien, men fikk ikke tilstrekkelig oppslutning i Stortinget for den stramme økonomiske politikken han ønsket seg.
Den 4. februar søkte regjeringen avskjed, men ble i statsråd 20. februar anmodet av kong Haakon VII om å fortsette.
Ingen nyttårskavalkade uten viktige sportsbegivenheter: I mars vant norskamerikaneren Anders Haugen, født i Bø i Telemark, det årlige hopprennet ved Steamboat Springs, Colorado.
Her hjemme i Norge var Holmenkollrennet, tross tåke og sneslaps, en stor begivenhet – over 30 000 mennesker bivånet rennets avslutning, kunne avisa 1ste Mai melde tirsdag fjerde mars.
Skiløperen Thorleif Haug vant kongepokalen og Holmenkollmedaljen. Skihopperen Otto Aasen mottok også Holmenkollmedaljen, samt «Damernes Pokal» som gikk til kombinertrennets beste hopper.
Annet kvartal
Flere store ulykker preget våren 1919. Tidlig i mai smeltet snøen fort på Senja – så fort at det forårsaket voldsomme snøskred flere steder. Flere mennesker omkom i ulykkene. Senere samme måned omkom flere personer i en eksplosjon ved et kraftverk i Nittedal, og i Solør ødela en flom eiendommer for flere hundre tusen kroner.
I Molde brant Grand Hotel ned til grunnen den 15. mai. Seks personer mistet livet og flere ble skadet. Fem dager senere, den 20. mai, brant Engene fabrikker i Hurum, som blant annet produserte dynamitt. Syv personer døde av eksplosjonene og av skadene fra brannen i dagene som fulgte.
De siste dagene av juni ryddet avisene forsidene: Freden var offisielt sluttet og traktaten ble underskrevet i Versailles den 28. juni. «En enkel og værdig ceremoni», skrev Aftenposten den 30. juni.
Tredje kvartal
Sommeren 1919 ble åttetimersdagen lovfestet i Norge. Det ble imidlertid ingen store oppslag om dette i avisene – mange arbeidere hadde allerede tatt saken i egne hender året før, og hadde siden 2. mai 1918 gått hjem etter åtte timers arbeidsdag.
Foruten kullstreiken i England, Den tyrkiske frigjøringskrigen og deportasjonene og massedrapene av armenere, som det ble skrevet mye om i norske aviser, handlet mye av avisstoffet i juli og august om den såkalte «Spitsbergenkommissionen».
Norge hadde bedt Fredskonferansen om å få suverenitet over Svalbard, og konferansen opprettet en egen Spitsbergen-kommisjon hvor spørsmålet skulle forhandles om. Trondhjems Adresseavis kunne den 26. juli skrive: «Ifølge meddelelser fra Paris har Spitsbergenkommissionen besluttet at Spitsbergen skal tilfalde Norge paa den betingelse at Norge ogsaa skal tillate andre nationer at foreta kulboringer».
Det skulle ta enda seks år før loven om Svalbard ble sanksjonert og øygruppen omsider ble overtatt av Norge, men arbeidet til Spitsbergenkommisjonen i 1919 vakte stor interesse hos den norske befolkning.
I september kunne herrelandslaget i fotball servere det norske publikum to strake seire over erkefiendene Sverige (1-5 den 14. september) og Danmark (3-2 den 21. september). 1919 var i det hele tatt et relativt godt fotball-år for Norge, som fram til 1918 ikke hadde vunnet en eneste landskamp siden sin første landskamp i 1908, som forøvrig endte med en knusende seier til Sverige med elleve mål mot tre norske.
Fjerde kvartal
Det midlertidige brennevinsforbudet som ble innført i desember 1916 og forlenget fram til folkeavstemningen om fortsatt forbud mot brennevin og hetvin i oktober 1919 hadde allerede blitt skrevet mye om i norsk presse.
Søndag 5. og mandag 6. oktober ble det avgitt 794 000 stemmer under folkeavstemningen. Resultatet ble et klart flertall for fortsatt forbud.
Sommeren 1919 hadde det vært stor aktivitet i Sel i Gudbrandsdalen. Der ble nemlig deler av den svenske stumfilmen Synnøve Solbakken, basert på Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortelling ved samme navn, spilt inn.
I desember samme år hadde filmen premiere i Norge.
Fernanda Nissen anmeldte filmen for Dagbladet i aftenutgaven den 15. desember:
«Det er den vakreste og mest omhyggelig utarbeidede film, jeg har sett, og vi norske er vel særlig følsomme likeoverfor et arbeid som dette.»
- Her finner du alle de digitaliserte versjonene av Synnøve Solbakken i Nasjonalbibliotekets samlinger
Kilder: Avisartikler og bilder fra Nasjonalbibliotekets samlinger, «Norges herrelandslag i fotball» på Wikipedia.
