Nasjonalbibliotekets podkast Gamle greier gir deg fascinerende historier om og fra norsk kulturhistorie. I årets høstsesong blir vi blant annet kjent med raseforskeren som terget på seg sørlendingene, en bergensk kaptein som må kjempe mot sjørøvere, og en av norgeshistoriens kanskje mest uheldige konger.

Nytt av denne sesongen er en bonusepisode knyttet til hver episode, hvor en ekspert gir deg spennende detaljer som ikke er med i hovedepisoden.

Ny episode publiseres hver torsdag. 

Høstsesong 2024

Episode 8: Trusselen fra øst: Slik endte Norge i NATO

Året er 1948. To maktblokker former seg i Europa. En vestlig blokk ledet av USA, og en østlig blokk ledet av Sovjetunionen. Flere i Norge frykter en sovjetisk invasjon. Statsminister Einar Gerhardsen må balansere på en politisk knivsegg for å sikre landet før det er for sent. 
Tidligere medlem av forsvarskomiteen Jette Christensen og historikere Erik Wig Sundvall og Kjetil Skogrand trekker de store linjene i tillegg til å diskutere NATOs rolle i dag. 

Episode 7: Bergensernes blodige sjøslag

Våren 1672 seiler to skip ut fra havnen i Bergen med kurs for Portugal for å kjøpe salt til klippfiskindustrien. Kapteinen på ett av skipene, Peter Mitzell, vet at ferden sørover er farlig. I Middelhavet lurer nemlig sjørøvere som ikke skyr noen midler for å plyndre skip fra Nord-Europa. Utenfor kysten av Portugal, skjer det bergenserne frykter. De blir angrepet av sjørøvere.  Men det hele ender på en annen måte enn det kaptein Mitzell kanskje hadde fryktet.   

Episode 6: Norges mest uheldige konge

Norge står på kanten av stupet etter flere år med Kong Eirik på tronen. Gjeld, krig og personlige ulykker fyller kongens CV. Men en dag får Kongen tidenes mulighet i fanget når hans egen datter blir en brikke i et europeisk maktspill.
Hvordan var middelalderens Europa? Historiker og forfatter Tore Skeie og Historiker ved Nasjonalbiblioteket, Ole Albert Rønning Nordby, forteller om hvordan liv og politikk utspilte seg i en av de mest omtalte periodene i europeisk historie.
 

Episode 5: Radiopiratene

Året er 1980. NRK er de eneste som har lov til å sende radio i Norge. Det er den unge musikknerden Bjørnar Berg lei av. Han og kompisene vil knuse NRKs monopol og lage egen radiokanal. De begynner å kuppe sendetiden med piratradio, egne sendinger med popmusikk fra utlandet og intervjuer med folk som ikke slipper til i statskanalen. Men det er ikke uten risiko. Piratradio er nemlig strengt forbudt, og politiet er like i hælene på dem. 
Hva var egentlig grunnen til at NRK fikk monopol på kringkasting i 1933? Hvorfor ble det oppløst i 1980-årene? Og hvorfor har vi så lite igjen av gamle radioklipp fra monopoldagene? Trine Syvertsen, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved UIO, og Birgit Stenseth, forskningsbibliotekar med kringkasting som spesialfelt, svarer.  

Episode 4: Aasta Hansteen — Den utskjelte pioneren

Illustrasjonsbilde til podkasten Gamle greier. Sort tekst på syregrønn bakgrunn, tittelen er Aasta Hansteen: Den uskjelte pioneren. Tre svart-hvitt-bilder, et av Aasta selv med mørkt hår i knute.
Sommeren 1870 blir Aasta Hansteen rasende når hun leser avisen. Noen har skrevet at kvinnens rolle er å leve tilbaketrukket som mannens medhjelper, og at dette er i tråd med guds ord.  Aasta, som har banet vei som landets første profesjonelle malerinne, har i mange år kjent på kroppen hvor begrenset verden kan være for kvinner. I et svært religiøst og konservativt Norge, har hun blitt latterliggjort gjentatte ganger. Nå har Aasta fått nok, og kaster seg ut i samfunnsdebatten med oppsiktsvekkende metoder. Det skal koste henne dyrt.   
Var Aasta Hansteen lesbisk? Og hvorfor ble hun opptatt av spiritismebevegelsen? Historiker Trine Rogg Korsvik og forfatter Marta Breen gir oss et mer helhetlig bilde av en fascinerende rebell som endte opp med å bli en pioner på overraskende mange områder. Vi snakker også om hvilke aspekter av Hansteens feminisme som sannsynligvis ville fått henne i trøbbel i dag.  

Episode 3: Nordmannen som forandret verden

Illustrasjonsbilde til podkasten Gamle greier. Sort tekst på syregrønn bakgrunn, tittelen er Nordmannen som forandret verden. To svart-hvitt-bilder og en signatur, Abels egen.
Året er 1817, og i Christiania oppdager en mattelærer at eleven Niels Henrik Abel har et uvanlig talent for tall. Det tar ikke lang tid før Niels har overgått sin egen lærer, og etter hvert får han studere videre i Paris. Der får han bryne seg på en av de vanskeligste matematiske gåtene som ingen har klart å løse: Femtegradsligningen. Klarer han det, kan det forandre matematikken for alltid. Men det norske geniet jobber mot tiden. Han er nemlig dødssyk. 
Hvor ser vi spor av Niels Henrik Abels bidrag til matematikken i dag? (Svaret er uventet!) Og hvilke bøker lånte den unge mannen på biblioteket? (Svaret ligger i Nasjonalbibliotekets utlånsprotokoll!) Karoline Moe, fagansvarlig i matematikk ved Universitetet i Oslo og Jo Røislien, professor i medisinsk statistikk, Universitetet i Stavanger nerder seg i Abels univers.  

Episode 2: Konfirmasjonshelgen fra helvete

Illustrasjonsbilde til podkasten Gamle greier. Sort tekst på syregrønn bakgrunn, tittel over er Konfirmasjonshelgen fra helvete. Tre svart-hvitt-bilder.
En sommerdag i 1960 er mange i Levanger i Trøndelag på konfirmasjonsfester rundt om i bygden. Men det som starter som en festdag, blir snart en forferdelig krise. Kapasiteten på det lokale sykehuset blir sprengt når konfirmasjonsgjester fra forskjellige fester blir hasteinnlagt. De festkledde pasientene spyr og gjør fra seg over alt. Legen Otto Bull må løse mysteriet før liv går tapt.
Festhelgen ingen glemmer! Lokalhistoriker Chris Nyborg ved Nasjonalbiblioteket avslører flere elleville detaljer fra helgen i Trøndelag der det meste gikk galt, og setter det hele inn i en kulturhistorisk kontekst.

Episode 1: Raseforskeren som terget på seg sørlendingene

Illustrasjonsbilde til podkasten Gamle greier. Sort tekst på syregrønn bakgrunn, tittel over er Raseforskerene som terget på seg sørlendingene. Tre svart-hvitt-bilder.
Legen Carl Arbo er i 1880-årene overbevist om at nordmenn kan deles inn i to raser: Langskaller og kortskaller. Førstnevnte er overlegne fysiske, mens sistnevnte har dårlige egenskaper og egner seg ikke i kamp. Legen blir hyllet for forskningen, og starter et storstilt prosjekt hvor han måler hodeskaller over hele landet. Carl Arbo finner etter hvert ut at det står svært dårlig til på Sørlandet. Der er det flest kortskaller, og legen og konkluderer med at innbyggerne ikke bare har dårlig fysikk, men er både kranglesyke og uærlige. Men snart skal legen finne ut at det koster å legge seg ut mot sørlendingene.
Vitenskapelig forskning på rase ble tatt på største alvor på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-Forskningen baserte seg på premisset at det fantes biologiske menneskeraser med tydelige fysiske og psykiske kjennetegn, som kunne ordnes i et hierarki. Legen Carl Arbo forsket på nordmenn, og utviklet en teori om at den norske befolkningen kunne deles inn i «langskaller» og «kortskaller». Vi snakker med vitenskapshistoriker Jon Røyne Kyllingstad som setter Arbos forskning inn i en større sammenheng.

Vårsesong 2024

Episode 11: Johans kamp for å passe inn

Året er 1861. En 12 år gammel gutt fra romanifolket/taterne drømmer om å bli Norges første romani-lærer. Når myndighetene vil fornorske alle minoriteter, dukker det opp en mulighet – men er den verdt prisen? 

Episode 10: Jakten på bombebaronen

Illustrasjonsbilde til podkasten Gamle greier. Sort tekst på syregrønn bakgrunn, tittel over er Jakten på bombebaronen. Et svart-hvitt-bilde.
Under første verdenskrig var Norge nøytralt – men ved noen anledninger sto den skjøre nøytraliteten i fare for å smuldre opp. Én slik anledning var den såkalte «Rautenfels-affæren», da en tysk baron ble arrestert i Kristiania, mistenkt for omfattende sabotasjevirksomhet på norske skip. 

Episode 9: Kongen som ville samle hele Norge under én lov

Illustrasjonsbilde til podkasten Gamle greier. Sort tekst på syregrønn bakgrunn, tittel over er Kongen som ville samle hele Norge under én lov. Et svart-hvitt-bilde.
Etter nesten hundre år med borgerkriger i landet, får Norge en konge i 1261som velger bort krig. Kong Magnus’ store livsprosjekt er å lage en ny og mer human lovbok som skal gjelde for hele riket. Den nye kongen vil blant annet forby hevn og i noen tilfeller erstatte fysisk straff med bøter. Men erkebiskopen frykter at kongens prosjekt vil redusere kirkens makt, og saboterer Kong Magnus’ lovarbeid. Men kongen gir seg ikke, og klekker ut en plan for å komme i mål. 

Episode 8: Norgeshistoriens dårligste spion?

Illustrasjonsbilde til podkasten Gamle greier. Sort tekst på syregrønn bakgrunn, tittel over er Norgeshistoriens dårligste spion. Et svart-hvitt-bilder.
Året er 1913, og Alfred Hagn har store ambisjoner om å slå gjennom som kunstner. Han slipper gjennom nåløyet til Høstutstillingen, men dommen fra kritikerne sårer. Alfreds bilder blir totalt slaktet. Når første verdenskrig bryter ut, gjør tilfeldigheter at kunstneren ender opp som spion for tyskerne i London. Men oppdraget får etter hvert store konsekvenser, ettersom Alfred er mer interessert i å bli kunstner enn å drive med etterretning.

Året er 1917. Mens første verdenskrig raser på kontinentet, har den norske kunstneren Alfred Hagn har sagt ja til å bli tysk spion. Oppdraget er å reise til London under dekke av å være journalist, og sende etterretning til tyskerne. Men allerede ved innreisen til England, møter nordmannen på problemer. Dette blir startskuddet for en ellevill spionhistorie som ender med en diplomatisk krise. 

Episode 7: Irakeren og det norske oljeeventyret

Illustrasjonsbilde til podkasten Gamle greier. Sort tekst på syregrønn bakgrun, Irakeren og det norske oljeeventyret. To bilder.
Året er 1968. I Irak har den 34 år gamle oljegeologen Farouk Al-Kasim lagt en risikabel fluktplan for å få familien sin til Norge. Det blir starten på en av de mest utrolige historiene tilknyttet norsk oljeindustri.

Episode 6: Lillehammer-OLs tyske far

Illustrasjonsbilde til podkasten Gamle greier. Sort tekst på syregrønn bakgrunn, tittel over er Lillehammer OLs tyske far. Et svart-hvitt-bilde.
Over ti år før Lillehammer- OL i 1994 var en realitet, hadde den innflyttede tyskeren Wolfgang Müller en ellevill drøm: Han var fast bestemt på å få OL til hjembyen Lillehammer. Dette ble starten på en lang reise preget av motgang og politisk spill som skulle koste Wolfgang mer enn det han kanskje hadde sett for seg.
like 1

Episode 4 & 5: Den norske prestefruens amerikanske opprør

Illustrasjonsbilde til podkasten Gamle greier. Sort tekst på syregrønn bakgrun, Den norske prestefruens amerikanske opprør. To svart-hvitt-bilder.
Året er 1879. I det konservative religiøse norske innvandrermiljøet i Minnesota, lager Oline Muus stor skandale. Hun har arvet penger fra faren i Norge, men det er ektemannen som bestemmer over pengene, slik loven tilsier. Nå saksøker hun sin egen mann, den autoritære pastoren Bernt Muus. Oline krever tilgang til arven, men det viser seg at ektemannen er en mye sterkere motstander enn hun kanskje forventet.

Episode 3: Kjærlighet i krigens skygge

Illustrasjonsbilde til podkasten Gamle greier. Sort tekst på grønn bakgrunn: Gunvor og Ruth: Kjærlighet i krigens skygge. Avisutklipp og bilder.
Tenåringen Gunvor Hofmo er et usedvanlig stort litterært talent, og ønsker å dele dikt med omverdenen. Men i 1940 blir voksenlivet og litterære ambisjoner satt på vent. En dag møter Gunvor sin sjelevenn Ruth Maier, en østerisk-jødisk flyktning og forfatter. De innleder et forhold, men tiden er i ferd med å løpe ut for de to. Nazistene har andre planer for Ruth.

Les mer om Gunvor Hofmo:

Artikler

Gunvor Hofmo og Ruth Maier

Dikteren Gunvor Hofmo ble preget av krigens grusomheter.
Avsluttet utstilling

Ja er det korteste ordet i verden. Gunvor Hofmo 100 år

26. august 2021 – 12. desember 2021
Gratis inngang

Episode 1 & 2: Mannen som stormet demokratiet

Illustrasjonsbilde til podkasten Gamle greier. Sort tekst på grønn bakgrunn: Mannen som stormet demokratiet. Avisutklipp og illustrasjon av rettssak.
Året er 1930. Skattene øker og arbeidsledigheten er høy. En ung mann, Magnus Hakkim, blir fascinert av kraften i samhold og delen av venstresiden som ikke skyr voldsbruk for å oppnå mål. Magnus trer etter hvert fram som en lederskikkelse for misfornøyde arbeidere. Han overbeviser dem om at samfunnet er rigget: Politikerne og de rike holder fattigfolk nede. Polariseringen skal snart få et dramatisk utløp.
Overbevist om at rikfolk og politikere har rigget systemet mot dem, stormer en rasende folkemengde ledet av den radikaliserte kommunisten Magnus Hakkim kommunehuset i Lørenskog. I etterkant, må Magnus stå til rette for det han har gjort. Dette blir starten på en rettssak som tydeliggjør det polariserte politiske landskapet, og det store konfliktnivået i Norge i 1930.