Veien til verdenslitteraturen

MAP kartlegger veiene norsk litteratur tok for å bli ‘verdenslitteratur’ i den første dramatiske halvdelen av 1900-tallet. Etter at Ibsen og Bjørnson hadde åpnet verdensmarkedet for norsk litteratur, endret vilkårene seg på bokmarkedet betydelig. Norges tilslutning til internasjonale copyrightavtaler og endret forlagsstruktur, samt nye visuelle medier gjorde litterære agenter til viktige mellommenn for forfattere. Bokmarkedet måtte også tilpasse seg i takt med to verdenskriger og nazismens fremvekst, som igjen gjorde angloamerikansk marked og språk til det dominerende. Hvordan verk produsert av Undsets og Hamsuns generasjoner lyktes (eller mislyktes) i å bli verdenslitteratur, har aldri blitt studert i sammenheng før.

Målet for prosjektet er å vise frem en ny litteraturhistorie om norsk litteratur (høy og lav) i utlandet, primært i Europa, Det britiske samveldet, USA og Latin-Amerika. Delprosjektene vil fokusere på det banebrytende Litterære Byrå på Lillehammer, betydning av faktorer som Nobelprisen, religion og ideologi for utbredelse av litteraturen, oversatt barnelitteratur, kvinners vilkår for å nå ut, utenlandske filmadaptasjoner av norske bøker, med mer. Undsets usedvanlige globale historie vil stå sentralt for flere av delprosjektene. Norsk litteratur vil også være viktig som case internasjonalt for å belyse de ujevne vilkår for gjennomslag som former verdenslitteraturen.

MAP samarbeider med og vil besøke bibliotek, arkiver og museer i inn- og utland for å grave frem nytt materiale. Formidling vil inkludere seminarer, foredrag, utstillinger, faglige og allmenne publikasjoner av kildemateriale og resultater, samt podkaster og andre mediebidrag.

MAP har et tverrfaglig og internasjonalt team av forskere innen bok- og mediehistorie. Prosjektpartnere er Nasjonalbiblioteket (NB), Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Bournemouth, i samarbeid med Nynorsk Kultursentrum og Lillehammer Museum. Prosjektet ledes av Aina Nøding, forskningsbibliotekar på NB.