Litterære verdensborgere
Bøkers transnasjonale forbindelser i det tidligmoderne Norge.
Den første norske boka ble trykt i Paris i 1519, på latin. I dag trykkes de fleste «norske» bøker i Baltikum, samtidig som Nasjonalbiblioteket gjør alle bøkene digitalt tilgjengelig på verdensveven. Den lange historien om norske bøker har alltid vært både transnasjonal og intermedial. Hvordan påvirket dette nye mediet samfunnsutviklingen fra reformasjonen og fremover? Hvordan har boken klart å beholde sin posisjon i møte med stadig nye medier?
Målet med prosjektet var å undersøke hvilken betydning introduksjonen av bokmediet fikk på norsk samfunnsutvikling: på religion, utdannelse og leseferdighet, underholdning og nasjonal identitet. Det ble gjort ved å se boken i Norge i lys av et internasjonalt bokmarked og fremveksten av nye medier og en ny offentlighet før 1850. Delprosjektene spant fra undersøkelser av barnebøker og katekismer, til boksamlinger, oversettelser og populærlitteratur, historieverk, politiske pamfletter og bibliografier, litteraturanmeldelser og forleggere. Det ble også utarbeidet en søkbar bibliografi over alle norske bøker før 1850. Prosjektet ble organisert i fire tematiske arbeidspakker: 1) Utdannelse, religion og lesing, 2) Populærlitteratur og nye lesergrupper, 3) Bøker i bevegelse: Bokhandel og periodika og 4) Bøkenes politikk: forhandlinger om identitet og offentlighet.
2019 markerte 500 års jubileum for den første norske boken. Nasjonalbiblioteket ønsket å gjøre 2019 til et bokår i hele landet, og markerte det med en rekke aktiviteter, utstillinger og publikasjoner. LitCit inngikk i Nasjonalbibliotekets store satsning på forskning og formidling av norsk bokhistorie
Prosjektet samlet et tverrfaglig og internasjonalt team av forskere på bok- og mediehistorie. Det var et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, Universitetet i Oslo, Arkivverket, Høgskolen i Sørøst-Norge, Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet, Det Danske Sprog- og Litteraturselskab og Cambridge Project for the Book Trust. Prosjektet ble ledet av Aina Nøding, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Forskningsbibliotekar Ruth Hemstad ledet prosjektet i perioden september 2018 til august 2020.
LitCit ble finansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektperioden var 2016–2021.
Bokmediets fremvekst var nært knyttet til religiøs praksis og utdannelse. De første norske bøkene var Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense, trykt i 1519 i henholdsvis Paris og København. Erkebiskopen i Nidaros, Erik Valkendorf, bestilte dem til alle norske kirker for bruk i gudstjenester. Skovgaard-Petersen prosjekt tar for seg Valkendorf som en sentral aktør på det nye europeiske bokmarkedet. Hun ser særlig på hans beskrivelse av Finnmark fra ca. 1520.
Trykte bøker, særlig salmebøker og katekismer, ble snart en del av vanlige menneskers hverdag. Haarberg tar for seg katekismenes historie i Danmark–Norge (1519–2019). Katekismer er en transnasjonal sjanger tilpasset lokale og nasjonale religiøse, politiske og pedagogiske kontekster. Skolebøker for øvrig forandret seg også med opplysningstidens forestillinger om barn. Nye pedagogiske metoder og sjangre kom til, så vel som ren underholdning. Bjørkøy’s prosjekt om norsk barnelitteratur 1790–1900 vil undersøke hvordan den utviklet seg i denne perioden og hvordan fremstillingene av barn endret seg. Kaasa vil ta for seg tidsskrifter for barn, og blant annet undersøke fremstillingen av «det eksotiske» og import av illustrasjoner.
Deltakere: Aasta M. Bjorvand Bjørkøy (leder), Karen Skovgaard Petersen, Jon Haarberg og Janicke S. Kaasa.
Folkelesning i form av populære forfattere, titler og sjangre sirkulerte i Europa i store opplag, også i Danmark–Norge. Det forandret for alltid hvordan, hva og når vi leser. Fra felles lesning av få kjente tekster fikk man i økende grad individuell lesning av et bredt spekter av nye tekster med kort sirkulasjonstid. Dahl undersøker form og innhold i ‘bestselgere’ som ble kjøpt og lest i Norge 1600–1800. De utkom på mange språk og i mange sjangre, som moral, historie, økonomi, etc. Folkelesning var i høy grad preget av import, med viktige unntak. En av dem skal Eriksen se på: Ove Mallings Store og gode Handlinger (1777). Skoleboken presenterer en patriotisk historie i form av eksemplariske historier om dydige og heltemodige konger, borgere og bønder. Kan slik patriotisme oversettes?
Populærlitteratur for kvinner, til underholdning og nytte, er nært knyttet til fremveksten av leiebiblioteker og leseselskaper, så vel som nye publikasjonsformer. Rønnings prosjekt undersøker hvordan kvinnelige borgere skulle formes ved hjelp av bokgaver: såkalte nyttårsgaver og ‘biblioteker’ for kvinnelige lesere.
Deltakere: Gina Dahl (leder), Anne Eriksen, Anne Birgitte Rønning
Importerte bøker, bestilt direkte fra utlandet, kjøpt i bokhandlere eller lånt på biblioteker eller i leseselskaper, utgjorde hoveddelen av hva borgerskap og overklasse leste. Ved å lese bøker på originalspråket holdt de seg à jour med det siste fra den store litterære og lærde verden og lærte seg nye språk. Kukkonens prosjekt, Den flerspråklige litterære borger, fokuserer spesielt på importen av romaner gjennom undersøkelser av norske boksamlinger. Raven ser på bokhandelen fra handelsmannens perspektiv, nærmere bestemt den viktigste bokhandleren i London mellom 1730–1780: J. (John, Jack eller Jean) Nourse. Han hadde det største nettverket og den største andelen titler som nådde ut over hele Europa, trolig også Skandinavia.
Oversettelse og utgivelser på folkespråkene bidro til et massemarked for bøker, alt fra vitenskap og utdannelse til underholdning. Men hvilke oversettelser utkom faktisk i Danmark–Norge, utgitt av hvem, på hvilken måte og hvorfor? Nødings prosjekt om oversatt prosafiksjon før 1800 vil fokusere på disse oversettelsene, deres sirkulasjon, aktører og tilretteleggere. Samspillet mellom bokmediet og andre medier er viktig i så måte. Periodikas (f.eks. tidsskrifter og aviser) inntog bidro til å øke rytmen i tekstsirkulasjonen, både i form av litteraturkritikk, delutgivelser og bokutgaver av oversatte tidsskrift. Bjerring-Hansen ser på hvordan de dansk-norske tidsskriftene for litteraturkritikk endret seg gjennom 1700-tallet. Han undersøker når, hvordan og hvorfor de redaksjonelt forandret fokus fra et europeisk bokmarked til et lokalt. Tidsskrifter som etterlignet det kjente moralske essaybladet The Spectator var tilsvarende et transnasjonalt fenomen, i bok- og tidsskriftform. Ertler vil se på hvordan de litterære og kulturelle mønstrene man finner i dette formatet reflekteres i dansk-norske periodika som del av et transnasjonalt kommunikasjonssystem.
Deltakere: Aina Nøding (leder), James Raven, Karin Kukkonen, Klaus Dieter Ertler, Jens Bjerring-Hansen
Bøker ble en politisk kamparena som måtte kontrolleres og forhandles om, så vel under eneveldet som i dag. Det doble forholdet mellom sensur og trykte utgivelser, mellom kontroll og kreativ motstand, er åpenbart når man ser på den betydningsfulle historikeren, boksamleren og forfatteren P.F. Suhm (1728–1798). Krefting tar for seg hans publiseringsstrategier under eneveldet, som blant annet omfatter tilpasningen av importerte sjangre som «hemmelige historier» fra hoffet i en tid med store politiske, mediemessige og idehistoriske omveltninger. Fra 1790-årene tok publiseringsstrategien en annen transnasjonal, fremfor alt skandinavisk, retning. Hemstad studerer fremveksten av en skandinavismebevegelse slik den i økende grad kom til uttrykk i trykkulturen frem mot 1850-tallet. Skandinavias felleskap ble aktivt dyrket frem gjennom bevisst utgivelse av bøker, pamfletter, tidsskrifter og aviser. Det skiftende politiske landskapet i Skandinavia skapte på den annen side et behov for å redefinere ‘norsk’ litteratur. Fulsås undersøker i sitt prosjekt betydningen av de nye bibliografiene og forfatterleksikaene for repatrieringen av «norsk» litteratur utgitt i Danmark. Bidro de til å definere Norge som et “poetokrati”?
Deltakere: Ellen Krefting (leder), Narve Fulsås, Ruth Hemstad