Boken i Norge 500 år

I 2019 feirer Nasjonalbiblioteket 500-årsjubileum for de første to bøkene trykt for Norge.

Illustrasjon fra Breviarium Nidrosiense fra 1519

I 1519 utkom Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense. Bøkene ble trykt på initiativ fra erkebiskop Erik Valkendorf i Trondheim og laget spesielt til bruk i kirker og for prester i hele Norge. Bøkene ble trykt i Paris og København, men fordi de er trykt på norsk initiativ, for norske penger og for det norske markedet, og altså er forlagt i Norge, regner vi bøkene som norske. Bøkene markerer starten på 500 år med trykte, norske bøker.

500-årsjubileet for boken i Norge i 2019 blir feiret i hele Norge gjennom et nasjonalt bokår. Internasjonalt løftes Norge frem som hovedland under Bokmessen i Frankfurt. Ved Nasjonalbiblioteket blir 2019 et bokhistorisk år: Det er satt i gang forskningsprosjekter og bibliografiske satsinger og svært mye av den norske bokarven er allerede digitalisert. I løpet av året blir det konferanser og seminarer, utstillinger og nye utgivelser og lansering av bibliografien Norske bøker 1519–1850. På denne siden har vi samlet ressurser om den norske bokhistorien og oversikt over arrangementer og aktiviteter ved Nasjonalbiblioteket, samt andre relevante lenker.

Norsk bokhistorie

Hvis vi inkluderer håndskrevne bøker i den norske bokhistorien, kom boken med kristningen av Norge allerede på 1000-tallet, med import og egenproduksjon av messebøker. Det er vanlig å henvise til Gammelnorsk homiliebok (ca. 1200) som første norskspråklige bok. Hvis man begrenser bokhistorie kun til trykte bøker, forstår vi med norsk bokhistorie det materialet som nordmenn har fått trykt utenfor Norge fra og med 1519 (også kalt Norvegica extranea) og det som er trykt i Norge etter 1643, da det første trykkeriet omsider ble etablert i Christiania. Den første boken trykt i Norge var almanakken for 1644.

Norsk bokhistorie blir imidlertid mer helhetlig når den i unionstiden fram til 1814 sees som en del av den danske. I tiden før Norge fikk egne trykkerier, var mange bøker som ble trykt i Danmark, f.eks. bibler og postiller, fellesbøker for befolkningen og forvaltningen i unionslandene. På grunn av foreningen med Danmark tok det lang tid før de første trykkeriene kom til Norge – det andre ble etablert i Bergen i 1721. I 1814 hadde Norge fortsatt bare 7 trykkerier.

Gjennom hele 1800-tallet ble mange norske bøker trykt i København. Først i 1925, gjennom det såkalte «hjemkjøpet» av det danske forlaget Gyldendals norske avdeling, ble store forfattere som Bjørnson, Ibsen, Kielland og Lie utgitt i Norge etter mange år med danske forleggere. Når vi i dag kan laste ned en norsk e-bok hvor som helst i verden, eller få dem på papir, trykt i Baltikum eller andre steder, så er det i god bokhistorisk tradisjon. Historien om boken i Norge må dermed også omfatte norske bøker trykt i utlandet. Dessuten har det alltid vært svært mange bøker som er blitt produsert i andre land og på andre språk, som ble – og blir – lest og brukt i Norge. Bokens historie er dermed også alltid transnasjonal og internasjonal.