INNHOLD:
Allerede på forsommeren 1944 begynte folk i Øst-Finnmark å flytte inn i gruvegangene på Bjørnvatn. Nazistenes ordre var klar: Hele landsdelen skulle tilintetgjøres og alt folk tvangssendes sydover. Men helt slik gikk det ikke. Innen oktober var fjellet befolket av to til tre tusen mennesker, kvinner, barn og eldre for det meste. Der inne, i selve mor Norge, hadde de opprettet sitt eget lille samfunn, uavhengig av den tyske overmakten utenfor. Men snart begynte et rykte å spre seg, at fjellet med alt og alle som var i det skulle sprenges i luften.
Samtidig - og det var det ingen av folkene i fjellet som visste - var den store befrielsesaksjonen satt igang. En russisk hæravdeling hadde forsert grensen. Marineinfanterister stevnet inn i norske farvann. Forpostene, russere og norske partisaner bidro med sine observasjoner og radiomeldinger til å lette frigjøringskampen. Fiskerbefolkningen ofret villig liv og fartøyer i den felles anstrengelsen for å nedkjempe de tyske okkupantene.
Hitler hadde befestet seg særlig sterkt i Øst-Finnmark. Meldingen om folket inne i gruvegangene nådde frem til hovedkvarteret, og en unnsetningspatrulje bega seg til fots gjennom ulendt terreng i tysk okkupert område. Målet var Bjørnvatn. Da stod det om livet.
(Fra filmens programhefte)