INNHOLD:
Filmen beretter om "Maud"s drift etter at Amundsen forlot den for å ofre seg for selve fremstøtet mot polen, det er bilder fra de fire årene i isheimen fra juli 1922 og til hjemkomsten i 1925. Først presenteres vi for ekspedisjonens deltagere: Kaptein Wisting, som førte kommandoen ombord, dernest den vitenskapelige lederen, dr. Sverdrup og hans assistent dr. Malmgren, så hilser vi på telegrafisten, ingeniør Olonkin og mesterskytteren K. Hansen, samt flyver og fotograf Odd Dahl og maskinmesteren Syversen. Sammen med en innfødt fra Sibirkysten, Kakot, blir dette "Maud"s hele besetning.
Vi følger så ferden på dens drift. Vi ser karene bordkle skutens overbygning for vinteren, Sverdrup og hans assistent foretar vitenskapelige observasjoner, vi ser isbjørnjakt og jakt på hvalrosser. Vi ser ekspedisjonens fly "Kristine". Tre små prøveflyvninger og så letter den lille maskinen. Det bærer avsted et lite stykke, så bums i isen. Samme år opplever ekspedisjonen også en tragedie av langt alvorligere art. Maskinmester Syversen døde og ble begravet i isheimen. Vi ser korset over stedet hvor de la ham.En avveksling blir de lengre sledeturene med hundespann. For første, og visstnok for siste gang har man i denne filmen fått bilder av virkelig isskruing med isen i sterk bevegelse. Det var fra den farligste situasjonen ferden hadde å by på i juni 1925, da "Maud"s stilling var virkelig kritisk. Ismassene presset seg fram, veldige blokker sprengtes tilside, naturens gigantiske krefter er i opprør, og med hvert minutt blir skutens stilling farligere. Isen skrur seg fram så nær at vi kan se "Maud"s master kaste skygge på den hvite isen. I siste øyeblikk kommer en revne i isen, og "Maud" er reddet. Og etter ordre fra Amundsen - en trådløs meddelelse - arbeider man skuten ut gjennom drivisen for å ta fatt på hjemturen. Etter et opphold ved Kamtsjatka settes kursen mot Nome. Skuten seiles hjem av seks mann, hvorav bare tre egentlig var sjøfolk.
(Fra filmens programhefte)