INNHOLD:
I den lille sørlandsbyen Rørland er skipsreder Gutter Fladen stedets mektige mann. Hans datter Nina har nettopp kommet hjem fra et studieopphold i Paris, og hun svermer omkring i de lyse vårkveldene med barndomskjæresten Salve, skipper på Fladens skute "Haabet". Theodine har hatt tjeneste i hovedstaden, og hun er meget imponert over den parisiske Nina. Hun vil ikke stå tilbake for Nina, skjønt kjæresten hennes, sjøgutten Lars Timiansbakken, ikke er særlig begeistret for de manerer hun har lagt til seg.
Ninas samvær med Salve blir kort, for snart skal "Haabet" ut på ny langreis. Under avskjedens bitre stund og mange kyss kommer imidlertid reder Fladen. Han blir rasende over at en av hans folk har våget å kaste sine øyne på datteren og vil gripe inn, men betenker seg. Det finnes andre utveier.
Ustanselig skriver Salve hjem til Nina uten å få svar, og da dette til slutt bringer ham i en tilstand av ren fortvilelse forsøker han å drukne sine sorger på en tvilsom danserestaurant. Han vet jo ikke at reder Fladen har tatt alle hans brev og bevart dem trygt i skrivebordsskuffen, mens Nina gråter sine modige tårer over kjærestens troløshet.
Imidlertid foregår det store ting hjemme i Rørland. Broder Daniel har satt hele byen på ende med sitt uhyggelige budskap om verdens undergang. Daniel støtter seg til hva den amerikanske professor Dimble-Dumble har skrevet i sin lærde bok om Himmeluret. Hele verden er ikke annet enn et ur, sier den amerikanske profeten, og nå skal urets gang snart opphøre. Eller nærmere bestemt: 11. august klokken 4 om morgenen vil verden forgå.
De lærde utregningene skremmer nesten livet av de gode rørlendingene. De arge sladresøstrene Johanne i døra og Gurine på trappa er oppløst i gråt og salmesang dagen lang, skomaker Rasmussen, urmaker Kristensen, ja selv den skikkelige Ola Ormestøl føler seg rystet i sitt innerste. Men tyngst av alle tar handelsmannen det, landhandler Andresen. Han har så mange synder på samvittigheten og de plager ham slik at han en vakker dag vil henge seg i hagen sin. I siste øyeblikk kommer imidlertid Lars Timiansbakken til unnsetning. Lars er den eneste som har beholdt hodet klart. Han ler av det hele og føler avsky for Broder Daniel som alle kvinnene beundrer, blant dem hans egen Theodine. Den skikkelige Lars forstår imidlertid ikke riktig hvorledes dette henger sammen, og han aner ikke noe om Daniels nattlige besøk hos Theodine, besøk som varer helt til morgenkvisten.
Daniel kan imidlertid ikke slå seg til ro med den lettvinte erobringen. En dag får han se Nina bade, og ved synet av hennes skjønne skikkelse tar han en ny beslutning. Han vil oppgi Theodine. Nå er det rederens datter han vil ha.
Daniel unnser seg ikke for å legge fram profetiene for selve rederen, og nesten mot forventning finner han her en oppmerksom tilhører. Rederen som har arbeidet seg opp ved egen hjelp, føler seg både imponert av og rystet over denne merkelige visdommen, og da Daniel forlater ham er han helt overvunnet. Fra rederen til datteren er ikke veien lang og Daniel får enda mindre bryderi med Nina som er helt forstenet av sorg over Salves troløshet. Men selv da han får Nina til å motta "fornyelsens dåp" sammen med noen andre troende, våger han seg ikke riktig i vei med tilnærmelsene.
Imidlertid er det brutt ut brann ombord i "Haabet". Alle anstrengelser for å redde skipet er forgjeves, det går under og hele mannskapet unntatt Salve drukner. Han lykkes etter et langt døgns lidelse og anstrengelser å komme seg i land på kysten av Skottland.
Meddelelsen om "Haabet"s forlis berører reder Fladen på det pinligste. Skipet var ikke assurert, for det var et prinsipp for Fladen at assuransepengene trivdes best i egen lomme. Aksjonærene, alle småfolkene i Rørland, kom nå til å lide et følelig tap.
Og dommedag opprant. Man samlet seg utenfor søster Bolettes hus, og Daniel sørget for å piske redselen ytterligere opp hos de forskremte masser. Bekjennelsene falt tett i tett - landhandleren, urmakeren, Theodine - alle skulle fram og bekjenne sine synder. Men da Lars Timiansbakken hørte kjærestens bekjennelse brast det for ham. Dette skulle hevnes.
Men Daniel var allerede langt til skogs sammen med Nina. Det lyktes ham dog ikke å oppnå sin hensikt, for først ble han avbrutt av reder Fladen, og så viste Salve seg på skueplassen. Det oppstod et forferdelig slagsmål hvor Daniel trakk det korteste strået. Imens hadde rederen fortalt datteren sammenhengen, og gitt henne brevene tilbake og fått hennes tilgivelse. Salve og Nina fant atter hverandre, og denne gangen var det rederen selv som førte dem sammen.
Daniel flyktet imidlertid for livet, og det hadde han god grunn til, for da de gode borgerne av Rørland oppdaget at de var holdt for narr var de alt annet enn blidt stemt mot profeten.
(Fra filmens programhefte)