INNHOLD:
Anton er 15 år. Den dagen da han og gamle Johannes skyter hesten, våkner uroen. Engstelsen for livet. Hesten får dø uten å ane det. Nennsomt og stille i skogen.
Anton lytter. Moren er kommet hjem. En fremmed kvinne. Hun reiste vekk for lenge siden. For å danse. Hun er kommet for Antons skyld. Faren har mistet taket på virkeligheten, kjemper sin egen kamp - dypt nede i en brun skinnstol.
Hører at de ryker opp i bitre ord. Smyger vekk fra dem. Gjennom natten med sin mørke kilder. Bærer angsten med seg til en venn.
Gamle Johannes på småbruket er like alene med sine minner som Anton er alene om sin uvisse framtid. Møtes over en fjern ulykke og en kaffekopp. Langt vekk fra hverdagen.
Mot angst kan man få piller. Faren får piller av doktor Fuchs.
Sønnen kommer til gamle Johannes. En tidlig høstdag. Fra byen, med fjerne historier om 3M Company og tørrkopimaskiner. Kommer hjem til sommerstedet. Bare far dør.
Gamle Johannes og Anton sprenger låven tilværs. Johannes sier han smeller hele sulamitten før han skal over elva.
Johannes har fått låven i hodet. Gamlingen får holde kjeften. Doktor Fuchs strammer bandasjen hatsk til. Anton ser ondskapen i øynene. Ser det menneskelige fravær i øynene.
Hjemme i hagen står faren med sin menneskelige trygghet grisen Diana Dors. Bygda ligger der, solbadet i søndagsstillhet. Far og sønn snakker sammen. For første gang kanskje.
Hører farens rop morgenen etter. Høye og skarpe skrik. Ser ikke at faren sitter død i stolen. I restene av sin livsutfoldelse.
Alt er nå Antons. Når faren er i jorda er det hans tur. Han har arvet gården, jorda, skogen, gjelden, forfallet.
Sammen med gamle og syke Johannes blir fortvilelsen til tårer. Anton skal til byen før begravelsen.
Alene i et tomt hus. Natten fyller ham med angst, før toget skjærer gjennom landskapet. Han er på vei til byen. Til mor. På reise inn i et lukket og fremmed land. Til et menneske som kan gi ham kjærlighet.
Redd sin mor, redd for omgivelsene. Som i blinde går han ut i dagen og ulykken.
Han kommer hjem. Lemlestet og på krykker. Kommer hjem til en alvorlig syk Johannes, som Fuchs lar ligge å dø.
Sinnet kommer opp. Han kan reagere. Han har våknet. Fuchs får merke at han har våknet. Morne også. Ingen klokskap kan holde Anton på avstand nå.
I et heftig favntak lever moren og Anton sammen for første gang.
Det går mot slutten for Johannes. Anton sitter hos ham for å gjøre overgangen lett. Johannes skal ikke ha noen dårligere død enn hesten. Fjerne minner mildner den siste tiden. Før byfamilien kommer og har Fuchs med seg. River to venner fra hverandre.
Anton sitter og ser. Ser at hestene føres bort. Ser at huset tømmes for skrot. Hører at nå er døden kommet til småbruket. Sitter i skogkanten og ser hvor fort et lite småbruk kan gå i oppløsning.
(Fra informasjonsblad)