INNHOLD:
Klabautermannen spiller en mystisk rolle. Som en veldig skyggeskikkelse viser han seg for sjøfolk, og død og forlis følger ham på hans vileløse vandring over havene. I deres sinn er han en realitet. Han er dem selv, deres ureflekterte livsangst.
Skipet "Ariel" seiler i katastrofens skygge i begynnelsen av århundret. Kapteinen mottar et telagram i Algerie om at hans hustru i Danmark er død. Meddelelsen gjør ikke dypere inntrykk på ham. Han er en mann uten venner, et selvrådig menneske som har forskanset seg bak en mur av frustrasjoner. Det begynner langsomt å gå opp for den 60-årige skipperen at hans beste år er forbi.
Meddelelsen om kones død når ham gjennom en ung pike som har vokst opp i hans hjem. Hun heter Inger. Under seilasen til Danmark kretser hans tanker stadig om denne piken. I henne ser han den ungdom som kunne gi ham hans egen tilbake.
I Svendborg viker Inger redselsslagen tilbake ved den gamle mannens frieri. Hun forteller at hun er hemmelig forlovet med en ung kjøpmann i byen, og hun regner med at de skal gifte seg. Asbjørn Bauta drikker seg full, og i nattens mørke vender han tilbake til skipet med en tung byrde i sine armer. Tidlig neste morgen seiler skipet avgårde.
En følelse av at noe er galt brer seg snart blant besetningen, en synes å ha hørt kvinnegråt fra kapteinens lugar, og kapteinen er begynt å oppføre seg besynderlig. Han ønsker ikke lenger å se noen av mannskapet i sin lugar. En natt ser en av matrosene en kvinnes panikkslagne ansikt. Men kapteinen har makt over sine folk, og han slår alle rykter ned. I en dump uhyggestemning opplever besetningen et jærtegn på himmelen: fem soler synker under horisonten i en flimrende varmedis. Et varsel om at dommedag nærmer seg, at Asbjørn Bautas skip er merket.
En tidlig morgen ser rorgjengeren en nesten naken kvinne på dekket. Det er Inger som har brutt ut av sitt fangeskap. Hun forsøker å vinne mannskapet, alle er rede til å hjelpe, og en kamp mellom mannskapet og kapteinen er i ferd med å bryte ut. Mellom dem står Inger, fast beslutsom på å overleve og overvinne sin ulykke.
Inger føder imidlertid en sønn. Er det frukten av skipperens voldtekt av Inger, eller var hun gravid før han bortførte henne? År ut og år inn krysser "Ariel" verdenshavene, et skip hvis besetning ikke skiftes, fordi alle magisk er bundet til Inger. De primitive sjøfolkene vokter sjalu på hverandre for å forsikre seg om at ingen legger hånd på "hellige Guds moder". Hun er deres idol.
Etter åtte år får skipet en frakt til Svendborg. Inger går iland og oppsøker sin tidligere forlovede. Han har blitt en smule sær, og hun finner ham latterlig. Forholdet mellom dem er forbi. Hun vender tilbake til skipet, og det seiler bort med sitt særegne mannskap og den merkelige kampen ombord. Inger spiller stadig på besetningens tilbedelse. I mange år har hun unngått å favorisere den ene på bekostning av den andre. Men under kampen mellom Asbjørn Bauta og Inger forsterkes mannens fysiske krav gjennom kvinnens erotiske aversjon. Hans aldri tilfredsstilte begjær driver ham tilslutt inn på et bordell i en Middelhavsby.
En av besetningen begynner å skille seg ut fra sine kamerater og gjør inntrykk på Inger. En aften etter en fortrolig samtale står det klart for sjømannen at forholdet mellom Inger og kapteinen er totalt blottet for kjærlighet. Han finner bordellet hvor kapteinen oppholder seg, og skjærer halsen over på ham. Han vender tilbake til skipet og blir Ingers elsker. Skipets skjebne er beseglet. Dommen er over dem, og alle drives mot katastrofen. Ved å nedverdige seg har Inger berøvet sjømennene deres drøm om den opphøyde, rene kvinne. Mens de to gir seg hen til hverandre i kapteinens lugar, har mannskapet gått amok, ribbet for det som ga deres tilværelse et innhold. De har sett Klabautermannen, og i kraftig vind og med alle seilene heist styrer de rett mot et korallrev. "Ariel" synker med det samme, kampen for livet blir kort. Ved soloppgang er havet rolig og øde.
(Fra filmens programhefte)