INNHOLD:
Det har rablet for den unge fiolinisten Øyvind Dahl og han er helt desperat etter alkohol. Han har forlatt kone og barn og har slått seg sammen med forhutlede kunstnere og mistenkelige individer, og skaffer seg sitt daglige brennevin ved å pantsette sine siste eiendeler, selv gifteringen, og ved ynkelig bomming av penger. Rent tilfeldig dumper han borti et selskap hos en direktør Stavik, som selv er svak for det sterke, lager skandale ved å ødelegge husets fiolin og blir sparket på dør. Han får bo hos sin venn, maleren Gran, som også er kommet til veis ende, takket være alkoholen.
Dahls elleve år gamle sønn Teddy, forstår av morens stille fortvilelese og all sladderen i gården hvor de bor, at faren har det vanskelig, og han rømmer derfor hjemmefra for å finne ham. Han traver gjennom de mørke gatene om kvelden og inn på tvilsomme restauranter og simple kneiper, men faren er ingen steder. Til slutt holder han på å gi opp, men så møter han den godmodige vagabonden og uteliggeren Klaus, som hjelper ham, først motvillig, men siden fordi han blir oppriktig glad i gutten. Så vandrer da disse to, den gamle mannen og den unge gutten, gjennom Oslo, og til slutt finner de Dahl på maleren Grans atelier, fullstendig oppløst i delirium. Dahl blir bragt til en av Anonyme Alkoholikeres klinikker og vinner nøysommelig tilbake krefter, livsmot og selvtillit. Utelliggeren Klaus bringer Teddy til moren, som har vært helt fra seg av fortvilelse etter at han også ble borte.
Dahl er solist i Mendelssohns fiolinkonsert i Aulaen, og mens publikum begeistret klapper etter konserten, går han ut i sideværelset hvor hans kone og lille Teddy lykkelig venter på ham. Dahl har besluttet seg for aldri å drikke mer, dette er jo alkoholikerens eneste redning, og han er gått aktiv inn i arbeidet for AA. Han vil hjelpe alle som lider av samme sykdom, og til slutt ser vi ham ved hans ranglebror, direktør Staviks seng. Stavik har tilkalt Dahl fordi han vil bli reddet fra alkoholens forbannelse mens det ennå er håp.
(Fra filmens programhefte)