Lege- og urtebøker

Lege- og urtebøkene inneholder beskrivelser av planter, informasjon om hva de kan brukes til og ofte også legender og sagn. Etter boktrykkerkunsten ble oppfunnet midt på 1400-tallet, ble illustrerte urtebøker med standardiserte planteillustrasjoner tilgjengelige for alminnelige leger og vitenskapsfolk som kunne identifisere planter med mye større sikkerhet enn tidligere.

Ortus sanitatis. – Moguntia [Mainz] : Jacobus meydenbach, 1491.
Mattioli, Pietro Andrea, et al. Kreutterbuch Deß Hochgelehrten Unnd Weitberühmten Herrn D. Petri Andreae Matthioli. Sampt Dreyen Wolgeordneten Nützlichen Registern, Der Kreutter Lateinische Und Deutsche Namen, Und Dann Die Artzneyen, Darzu Dieselbigen Zu Gebrauchen, Nürmberg 1586.
Register fra urteboken

Mattiolis urtebok ble enormt populær og utkom i mer enn seksti forskjellige utgaver – den siste i 1744. Bare tyve år etter førsteutgaven var boken blitt trykt i tilsammen tredve tusen eksemplarer. Nasjonalbibliotekets eksemplar skal ifølge innskrift foran i boken ha tilhørt Arnold von Westen (1661) som var apoteker i Trondheim.

Urter ble spist, drukket, smurt på byller og røkt for å forebygge, helbrede og lindre byller og hindre spredning av giftig luft/miasma. Urteboken har et register der det var raskt å orientere seg om hvilke urter som var nyttige i kampen mot pest.

I pesttider kan huset røykes ut med rosmarin for å fortrenge den dårlige luften/miasma.