Lege- og urtebøker
Lege- og urtebøkene inneholder beskrivelser av planter, informasjon om hva de kan brukes til og ofte også legender og sagn. Etter boktrykkerkunsten ble oppfunnet midt på 1400-tallet, ble illustrerte urtebøker med standardiserte planteillustrasjoner tilgjengelige for alminnelige leger og vitenskapsfolk som kunne identifisere planter med mye større sikkerhet enn tidligere.



Mattiolis urtebok ble enormt populær og utkom i mer enn seksti forskjellige utgaver – den siste i 1744. Bare tyve år etter førsteutgaven var boken blitt trykt i tilsammen tredve tusen eksemplarer. Nasjonalbibliotekets eksemplar skal ifølge innskrift foran i boken ha tilhørt Arnold von Westen (1661) som var apoteker i Trondheim.
Urter ble spist, drukket, smurt på byller og røkt for å forebygge, helbrede og lindre byller og hindre spredning av giftig luft/miasma. Urteboken har et register der det var raskt å orientere seg om hvilke urter som var nyttige i kampen mot pest.
I pesttider kan huset røykes ut med rosmarin for å fortrenge den dårlige luften/miasma.