Kampen mot pesten: Mottiltak i middelalderen

Det første landsomfattende offentlige mottiltaket mot pest var av religiøst motivert og ble iverksatt av Magnus Eriksson konge i Norges og Sveriges høsten 1349. I samtiden ble pesten oppfattet som Guds straff for menneskenes synder.

«… for menneskenes synders skyld har Gud kastet en stor pest ut i verden med brå død, slik at mesteparten av de folkene i landene som ligger vestenfor vårt land er døde av pesten, som nå er brutt ut i hele Norge og i Halland og som nå ventes hit …» (Regesta Norvegica 6, nr. 1)

For å stanse pesten og mildne Guds vrede, ble det igangsatt prosesjoner, messer, ofring og faste.

Kong Magnus var ikke den første som organiserte felles religiøse tiltak mot pest. 20. februar 1349 forteller et vitnebrev fra Oslo om et nystiftet alter til pesthelgenen Sebastian i Hallvardskirken. Alteret fikk dette året og i årene fremover rike gaver med forventing om at helgenen skulle beskytte dem mot pest. Både kirken, med den mektige kanniken Gyrd Asleson og den verdslige makt, representert av kongens lagmann Trond Krakeson stod bak alterstiftelsen. Felleskapet av bymennene ga store gaver til alteret.

I 590-årene da den justinianske pesten herjet, stanset pave Gregor den store pesten i Roma med messer og prosesjoner. Da pesten kom til Europa i 1347-48, iverksatte pave Clemens 6. d messer mot pest i Avignon. Clemens hadde komponert en messe til dette som startet med ordene Recordare domine. Messen var allment oppfattet over hele Europa som virksom mot pest. Vi vet ikke om disse messene ble arrangert i Norge i 1349, men det er kilder til pestmesser i Bergen før 1445. Missale Nidrosiense Den første felles messeboken for Nidaros erkebispestift som ble trykket i 1519 inneholder i tillegg til messer for hele kirkeåret votivmesser som holdes ved spesielle anledninger og for spesielle formål. Blant disse er det messer mot pest.