Himmelbrev i koleraens tid

Himmelbrev – angivelig skrevet av Vårherre og sendt til menneskene – hadde i flere hundre år sirkulert i håndskrevne og trykte varianter, i Nord-Europa og i Norge. Budskapet var glassklart: himmelbrevene var sanne, de skulle spres og mangfoldiggjøres, som kjedebrev. De var også til salgs for en skilling eller to, og en god inntektskilde for trykkerne. Sommeren 1853 lot boktrykker Jacob Wulfsberg i Drammen trykke opp et parti himmelbrev.

Disse brevene bar signaturen «Jesus av Nazareth». Som en amulett beskyttet brevet den som trodde på det, men fordømte tvileren og forbannet den som skjulte det. Belønningen var himmelsk og straffen tilsvarende nådeløs: krig og sult skulle ramme, og sykdom og «pestilenze» så stor at den som la seg frisk om kvelden skulle være død neste morgen.

Wulfsberg hadde trykt himmelbrev tjue år tidligere uten at noen hadde reagert, men denne produksjonen sammenfalt med det voldsomme kolerautbruddet som nettopp startet i Drammen, i slutten av juni 1853.
21. september kritiserte Christiania-posten Wulfsberg for hensynsløst å ville berike seg på den enkle manns overtro og utnytte den fortvilede sinnsstemning som preget så mange i «Hjemsøkelsens Tid». Wulfsberg trykket sitt forsvar i Drammens tidende neste dag.

Myndighetene konfiskerte et av Wulfsbergs himmelbrev og brukte det som bevis i en langvarig rettssak gjennom tre instanser. Wulfsberg ble anklaget for blasfemi og til slutt dømt i høyesterett.

Både Wulfsberg og Brandevold ble anklaget og dømt for blasfemi. Se Norsk Rets-tidende. Ugeskrift for praktisk Lovkyndighed,1855, vol 20.