Endelig medskyldig
17. juni 1914 lyder tre skudd på Jernbanetorget i Kristiania. Iseksportøren Axel Wiborg skyter advokat Oskar Strøm, idet han roper: «Han har ødelagt mig og min familie! Jeg maatte gjøre det – det var selvforsvar.»
- Av Lars Tingelstad
Referansebibliotekar ved Nasjonalbiblioteket
Wiborg dømmes til 12 års fengsel i august 1915. To år senere arresteres Wiborgs kone, Margrethe. Hun innrømmet medvirkning til drap og trusler om å brenne ned gården Digerud på Nesodden. Hensikten var å få mannens drapssak opp i retten på ny, slik at sannheten kunne komme frem. Hun tilsto, men begjærte seg frikjent på grunn av nødverge. I retten opptrådte hun nærmest som sin egen anklager og aktor. 15. januar 1918 ble hun dømt til ni års fengsel for delaktighet.
Margrethe Wiborg var pleiesøster til Axel Wiborgs første kone Edle, og kom til Digerud som barnepike. Hun og Wiborg fikk følelser for hverandre, og ekteskapet endte i skilsmisse. I 1903 giftet Edle Wiborg seg på ny i Amerika. Deres to barn ble boende igjen hos faren på Nesodden, men da forholdet mellom barna og Margrethe ble dårligere, flyttet barna til sin mor i USA. I 1911 ønsket derfor Edle Wiborgs nye svigerforeldre å inndrive en pantobligasjon på 1332 kroner som Edle hadde utestående. Axel Wiborg på sin side mente hun hadde fått nok, han slet i tillegg økonomisk, og gården var sterkt belånt.
Svigerforeldrene trodde at om de truet med utkastelse, ville han skaffe pengene. Først måtte de imidlertid overta Realkreditbankens pantobligasjon på 12.500 kroner for å få førsteprioritet. Advokat Strøm, som hadde feriehus ved siden av Digerud, hjalp dem med å få lånt halvparten. Resten fikk de låne av lensmann Næss, som også skulle forestå utkastelsen.
Axel Wiborg klarte å hindre utkastelse, men oppfattet dette som en sammensvergelse der Strøm var anfører. Han gikk til sak mot Næss på grunn av lensmannens dobbeltrolle, men tapte. Etter dette skrev han en rekke avisinnlegg, der han anklaget alle involverte for å konspirere mot ham. 10. juni 1914 overtok banken Digerud. Wiborg ble kastet ut og flyttet med kone og fem barn inn på sitt kontor i Keysers gate. Advokat Strøm, lensmann Næss og grosserer Petterøe hadde allerede tatt ut sivilt søksmål mot Wiborg for injurier.
Den dagen drapet skjedde, hadde Wiborg fått vite at injuriesaken mot ham skulle for retten en uke senere. Wiborg fryktet at Strøm ville få ham erklært «sindssyk», og at han aldri ville få den oppreisningen han mente han hadde rett på. Da han skulle ut for å kjøpe mat, tok han med seg revolveren. Og spurte sin kone:
– Hvis jeg træffer Strøm, hvad skal jeg da gjøre?
– Da skal du skyde ham.
– Hvad skal jeg gjøre med middagsmaden?
– Den faar det bli det samme med, skal Margrethe Wiborg ha svart, ifølge henne selv. Den 19. mai 1922 blir både Margrethe og Axel Wiborg benådet etter gjentatte søknader om benådning og gjenopptagelse.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Aftenposten Historie