Nyhetskavalkade 1920
Etter et år de færreste av oss ønsker å se tilbake på, retter vi heller blikket 100 år tilbake i tid. Dette var sakene som dominerte nyhetsbildet i 1920.
Første kvartal
1920 begynte med store snøfall flere steder i landet. Som seg hør og bør, ble det mye skriverier i avisene om forsinkelser på toglinjene.
For deg som irriterer deg over tog som aldri kommer i dag, kan du prise deg lykkelig for at du ikke sto på perrongen og ventet på toget i februar 1920 – da kunne toget nemlig være opptil to dager forsinket.
På Hønefoss sto flere tog som skulle til Bergen bom fast, og folk hadde begynt å forlate toget. Det var kanskje ikke så rart – toget var i ferd med å slippe opp for mat, og betjeningen som ble igjen måtte sove i det de sto og gikk i til brøytemaskinene hadde banet vei videre til Bergen.
Etter den forferdelige krigen 1914–1918 og de lange og vanskelige fredsforhandlingene som fulgte, ble krigen endelig offisielt avsluttet 10. januar 1920. Da ble det første møtet holdt i det nye Folkeforbundet, en internasjonal organisasjon som skulle sørge for nedrustning og fredelige løsninger på internasjonale konflikter.
Norge ble offisielt medlem i mars 1920. Det ble ikke bare ansett som positivt – flere skrev innlegg i avisene om at Norges nøytralitet ville forsvinne ved medlemskap i et slikt forbund, særlig siden viktige stater som Tyskland og Sovjetunionen var utelatt fra samarbeidet.
Fridtjof Nansen ble forbundets første høykommissær for flyktninger, og jobbet for å få sendt hjem krigsfanger etter første verdenskrig.
Lørdag 7. februar var det duket for en stor sportsbegivenhet i Kristiania: den uslåelige Oscar Mathisen skulle møte den amerikanske mesteren Bobby McLean i duell på Frogner stadion. Den helgen skulle de to konkurrere om å bli kåret til profesjonell verdensmester gjennom fire løp.
Avisene kunne melde om nydelig skøytevær: minus 10 grader og strålende solskinn. Hjemmefavoritten Mathisen stakk av med 3 av 4 seiere, til stor jubel fra tribunene på stadion.
Kort tid etter at et tjuetalls mennesker omkom i en av de norske gruvene på Spitsbergen, ble Svalbardtraktaten underskrevet i februar 1920.
Det ble slått stort opp i norske aviser, og Aftenposten trykket en lang reportasje om festen i diplomat Wedel Jarlsbergs hus i Paris, hvor flere norske og internasjonale kjendiser deltok.
Annet kvartal
Etter at Askim-avisen Folkets Røst hadde hatt suksess med å trykke en fortelling om en komisk karakter ved navn Bør Børson Jr., først trykket i vittighetsbladet Hvepsen, kastet flere aviser seg på bølgen og kjøpte rettighetene fra forfatteren og journalisten Johan Falkberget våren 1920.
Avisene med føljetongen ble bokstavelig talt revet ut av avisbudenes hender, skrev Tromsø Stiftstidende.
Falkberget skrev også flere andre fortellinger i avisene det året, blant annet en stor påskefortelling som ble trykket i Aftenposten i april.
Norske aviser fulgte nøye med på den såkalte “Påskekrisen” som utspant seg i Danmark påsken 1920. Kong Haakons bror, danske kong Christian 10., ga statsminister Zahle og hans regjering sparken.
Bakgrunnen var at kongen ville tvinge gjennom et valg, slik at den politiske høyresiden kunne få flertall i parlamentet og få innlemmet Flensburg i Danmark. Dette ble det store protester av, og det endte med at kongen måtte gi seg.
Fra da av hadde danskekongen i praksis like liten reell makt i politikken som sin bror i Norge.
Tredje kvartal
Litt godsinnet harselas mellom de skandinaviske nabolandene har det vært lenge, og 1920 var intet unntak. Mange fikk seg nok en god latter da den svenske kunstneren Ossian Elgstrøm fikk publisert sin noe eksotiserende reiseskildring fra Norge i Morgenbladet sommeren 1920.
Forbudet mot brennevin og sterkøl i Norge hadde satt sine spor i en tørst befolkning, mente Elgstrøm – men takket være reisende fra Sverige og dampbåter fra England, holdt det norske folket motet oppe.
Overalt på reisen sin hadde han møtt tørste og desperate nordmenn som enten gikk på hyppige legebesøk for å få resept på litt styrkende brennevin, eller skaffet seg alkohol på annet vis.
Ingenting kunne ifølge Elgstrøm måle seg mot “den iver, hvormed en nordmand kaster sig over en svenske, hvis han aner unaturlige utsvellinger på hans klædedragt”.
Under OL i Antwerpen den sommeren stakk Norge av med 13 gullmedaljer, hvorav 7 av dem var i seiling, 5 i skyting og 1 i friidrett.
Noen mente Norge slett ikke burde delta i OL lenger – idretten var i ferd med å ødelegges av profesjonalisme, hevdet de, og derfor ble det slik at det rikeste landet, nemlig USA, ville vinne alle medaljene.
USA tok soleklart flest medaljer under OL i Antwerpen, med hele 41 gullmedaljer. På andreplass kom Sverige med 19 gullmedaljer.
I september 1920 gikk det rykter om at den berømte svenske sangeren og revyskuespilleren Ernst Rolf skulle komme til Kristiania. Det var store forventninger knyttet til besøket, særlig etter at filmen “Åh, i morron kväll” hadde gått sin seiersgang på kinoer rundt omkring i landet.
I en Aftenposten-artikkel senere samme år ble Ernst Rolf rangert på topp 10-listen over Norges mest kjente menn av Kristianias skoleelever. På lista var også skøyteløperen Oscar Mathisen, kong Haakon 7. og kronprins Olav.
Fjerde kvartal
I 1920 ble man myndig, og vernepliktig hvis man var mann, når man fylte 21 år. I oktober blusset en gjentakende debatt om stemmerettsalderen opp igjen. Hvorfor hadde man ikke stemmerett før man fylte 25?
Spørsmålet ble tatt opp i Stortinget, og et forslag om å senke stemmerettsalderen ble fremmet av Arbeiderpartiet.
Mange var imidlertid skeptiske til å senke den helt ned til 21 år, særlig med tanke på det nært forestående stortingsvalget. Man var ikke «åndelig moden» før man fylte 25, var det flere som innvendte.
Stortinget landet på en mellomting: Stemmeretten ble med stort flertall senket til 23 år, mens forslaget om nedsettelse til 21 år ble nedstemt.
Fredag 12. november kunne Aftenposten meddele i stort oppslag at Knut Hamsun hadde vunnet årets nobelpris i litteratur.
Hovedpersonen selv nektet å la seg intervjue, selv da en journalist fra svenske Dagens Nyheter tok turen fra Stockholm til Grimstad, på grunn av en dårlig erfaring med en dansk journalist noen år tidligere.
1920 var litt av et år for norsk litteratur. I november kom Sigrid Undsets første bok i middelaldertrilogien om Kristin Lavransdatter. Kransen fikk strålende kritikker i norsk presse.
Den “vil hævde sin Plads gjennem lange Tider som et av vore klassiske Verker”, skrev Finn Halvorsen i Morgenposten. Og det fikk han jo rett i.
Den 1. desember 1920 viste en fersk folketelling, som nettopp har blitt tilgjengelig hos Arkivverket, at den norske befolkningen besto av langt flere kvinner enn menn.
Dødsraten var høyere hos norske menn enn hos kvinnene, og flere menn enn kvinner valgte å prøve lykken i Amerika.
Men selv om det var flere voksne kvinner enn menn i Norge i 1920, var det dårlig med kvinnerepresentasjon i avisene.
Nå og da trykket avisene stoff som var spesielt myntet på et kvinnelig publikum, slik som i denne artikkelen i Trondhjems Adresseavis, med tittelen «Kunsten at fange en mand».
I artikkelen delte avisen forfatteren Eleanor Glyns beste tips til kvinner som ville finne seg en ektemann. Tipsene kan kanskje virke ørlite grann utdaterte på dagens leser:
1. Finn ut hva han liker og ikke liker før du prøver å fange oppmerksomheten hans
2. Snakk mykt og uten selvtillit, og kun om ting som interesserer ham
3. Ikke prøv å gi ham dårlig samvittighet
4. Ikke vær for ivrig
Ta-da, så sitter ringeren på fingeren – i hvert fall hvis vi skal tro Eleanor Glyn.
Den 1. desember 1920 gikk 13 000 jernbanearbeidere ut i streik. Konflikten handlet om at jernbanearbeiderne hadde falt bakpå i lønnsutviklingen, og myndighetene ville ikke gå i forhandlinger med dem.
De streikende måtte gi opp kampen etter bare kort tid, men konflikten fikk stor oppmerksomhet i pressen. Det var den første storaksjonen blant offentlig ansatte i Norge.
Kilder: Avisartikler og bilder fra Nasjonalbibliotekets samlinger, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Store Norske Leksikon.
