Pestfremstillinger i bibelen og i sagn


Pesten og døden på den gulbleke hesten
De to bildene over av de fire apokalyptiske rytterne er hentet fra de dansk-norske konge- og kirkebiblene fra 1550, og fra 1589/1633.
Denne dramatiske hendelsen er en av de mest kjente i Johannes’ åpenbaringer om hva som skal skje før jorden går under og det kommer en ny himmel og en ny jord. Les teksten i 2011-utgaven av Johannes åpenbaring 6,1-8.
I 1840 ble det utgitt to billedbibler i Christiania og i begge to dukker rytteren på den gulbleke hesten dukker opp sammen med de tre andre apokalyptiske rytterne.



Sagn
Forestillingen om pesten som kommer ridende på en hest finner vi også i sagntradisjonen. I Nordfjord så noen en mann med en stor ljå som kom ridende over vann, berg og dal. Der han red først kom pesten etter og gjorde sitt verk. Pest tok først de små barna, så de voksne og til sist de gamle. Jacob Aaland skriver dette i Nordfjord Fraa Gamle Dagar Til No :Del 2 1, som ble utgittt i Nordfjordeid i 1909. Dette kan være et eksempel på at folketradisjonen er påvirket av fortellingene i bibelen.
Som Døden på den gulbleke hesten kan også den nord-samiske sykdoms- og dødsdemonen Rotto/Rothu fremstilles til hest på runebommer. »Samiske beretninger». Utg. Aschehoug. Oslo. 1997.
I Halland og Vester Gøtaland i Sverige forteller sagn at det bryter ut pest etter at noen har sett en rytter på en trebent hest. Den eneste overlevende er smeden som skor hesten. Klintberg, Bengt af. The Types of the Swedish Folk Legend. No. 300, Suomalainen Tiedeakatemia, 2010, s 336.
Dødsengelen
Da kong David trosset Gud og satte i gang en folketelling kunne han selv velge straffen. Han valgte tre dager med pest over landet fremfor syv års hungersnød eller tre måneders flukt fra fienden. Valget var kanskje ikke klokt, disse tre dagene drepte dødsengelen sytti tusen mennesker med pest. Gud stanset engelen da den løftet sverdet mot Jerusalem.
Bibelen. Utg. 2011.

Sagn
I et sagn fra Romsdalen fortelles det om en kirke som ble funnet igjen 300 år etter Svartedauden. Her åpenbarer det seg en engel på himmelen som varsler om en ny stor død.
Oppå Landet var det ei kyrkje som dei ikkje fann att før 300 år etter Svartedauen. Då låg det beinrangla rundt i stolom. Salmebøkene låg oppslegne framfor dei, på salmen: «Når vi i største nøden står». – Dørene slengde på hengslom. Og det gjekk ein bjørn inne der og luska Den gongen skulde dei sjå eit syn på himmelen – ein engel. Og dei høyrde, ei stemme som sa at det skulde kome ein slik død enda ein gong.
(https://www2.hf.uio.no/eventyr_og_sagn/index.php?id=%2053910)