Fem historiske helsetips du absolutt ikke bør prøve

ILLUSTRASJONSBILDE: Reklame for sigarettmerket «Blue Master» fra 1939. Utgiver: Henriksen & Steen.

Er Facebook-feeden din full av tvilsomme oppfordringer om å ta sauna eller smøre inn neseborene med sesamolje mot koronaviruset? Da kan du trøste deg med at alt absolutt ikke var bedre før.

I dag har vi Kvinneguiden og Google til å gi oss tvilsomme helseråd og overbevise oss om at hvert minste lille symptom er tegn på livsfarlig sykdom.

Men du kunne ikke stole på alt du leste før, heller – både aviser og leger anbefalte direkte helseskadelige medikamenter for skjønnhet og helse i aviser og reklamer før i tiden.

Her er fem av de beste (verste) fra Nasjonalbibliotekets samlinger.

1. Eksplosiv slankekur

Flere aviser på midten av 30-tallet kunne fortelle om en svært effektiv slankekur, basert på et biprodukt i sprengstoff-industrien.

Avmagringsmiddelet var framstilt av pikrinsyre, en høyeksplosiv og giftig kjemisk forbindelse.

«Av pikrinsyre kommer dinitrofenol som har sterkt avmagrende virkning ved å stimulere vevene og cellenes stoffskifte uten å ha nogen skadelige virkninger for organismen såvidt man hittil har kunnet påvise», skrev Aftenposten i 1935. 

Ingen fare der, altså. 

Enkelte leger hadde riktignok gått inn for at man kun skulle få medisinen på resept fra lege, ettersom den ennå ikke var tilstrekkelig testet for bivirkninger.

Men hvorfor vente på resept, når du kan gå ned én kilo i uka bare ved å innta noen få gram med høyeksplosiver?

2. Kjeks og sjokolade mot sukkersyke

Kjeks og sjokolade var blant de beste midlene mot sukkersyke på 30-tallet – i hvert fall hvis man skulle tro enkelte av kjeks- og sjokoladeprodusentene som satte inn reklamer i avisene. 

De fleste produsentene gikk imidlertid for en litt annen løsning enn å forsøke å overbevise om at produktet de allerede hadde egnet seg for diabetikere: De lagde egne diabetessjokolader.

Noen av disse var helt vanlige sjokolader, bare at de var tilsatt mandler eller nøtter som skulle oppta noe av sjokoladevolumet og dermed inneholde mindre sukker. 

Utover på 50-tallet ble det reklamert for en hel rekke ulike sjokoladeprodukter for diabetikere, uten nærmere innholdspesifikasjoner. Hva som var i disse sjokoladene, vites ikke – ei heller om det var noen god idé for diabetikere å innta dem. 

3. Sigaretter mot astma og åndenød

Jada, du leste riktig – å røyke sigaretter var et helt vanlig helseråd før i tiden. Tobakksrøykingens helsefremmende egenskaper var en etablert sannhet i lang tid, og leger snakket varmt om sigaretter i reklamer helt fram til godt ut på 50-tallet.

Spesielle astmasigaretter med en kombinasjon av helsefremmende urter ble utviklet som en kur mot astma og pustevansker. Astmasigaretten kunne kjøpes på apoteket, og var en ikke uvanlig behandling mot sykdommen man lenge trodde var en psykosomatisk sykdom som  ble utløst av stress. 

Forskere hadde advart mot tobakksrøykingens helsefarlige egenskaper siden begynnelsen av 1900-tallet, men advarslene druknet i de overstrømmende anbefalingene fra leger og reklamebyråer.

Sigarettprodusentene forsøkte å overskygge advarslene fra helsesektoren ved å presentere sin egen forskning, det vi i dag ville kalt «alternative fakta», og reklamerte for helseeffekter ved sigaretter til godt ut på 50-tallet.

4. Radium mot … alt, egentlig

Vidunderstoffet som virker mot absolutt alt er nok de fleste kjemi- og medisinprofessorers våte drøm. Med unntak av Penicillin, som vel må kunne sies å være det nærmeste vi har kommet en Magisk Medisin, er det i virkeligheten få medisiner som har en effekt mot mange forskjellige former for sykdommer. 

Da Radium ble oppdaget i 1898 av forskerekteparet Pierre og Marie Curie, var man ikke umiddelbart klar over hvor skadelig grunnstoffet kunne være for menneskekroppen. Det som imidlertid ble raskt tydelig, var at radium kunne ha sterk fysiologisk effekt på samme måte som røntgenstråling og ultrafiolett stråling. 

Snart ble radium markedsført som en mirakelkur mot nesten hva som helst av sykdommer og plager. Hadde du såre føtter, kunne du bade dem i et skumbad med radiumsalt. Radium kunne «styrke blodet» og kurere gikt, reumatisme, blodmangel og søvnløshet.  Selv alderdomssvakhet kunne behandles med en innvortes radium-kur.

Grunnstoffet ble også brukt i tannkrem, hårprodukter og i noen tilfeller også i mat – på grunn av helseeffektene man forbandt med mirakelstoffet. 

Det skal sies at radium selvfølgelig ikke utelukkende var skadelig – strålebehandling med radium ble brukt til å kurere flere former for kreft med stor suksess i mange tiår, blant annet ved Radiumhospitalet i Oslo.

Da Radiumhospitalet i Oslo ble åpnet i 1932, var kongefamilien, idrettsstjerner, kjente kunstnere – til og med Vinmonopolet – på lista over dem som bidro med penger til å skaffe sykehuset radium. Selveste Marie Curie sendte en liten dose radium til det nye kreftsykehuset, viser brev som Radiumhospitalet har tatt vare på.

Marie Curie døde selv av aplastisk anemi som følge av overeksponering av radium. Det er ikke kjent hvor mange som døde av diverse mirakelkurer som inneholdt radium, men flere tilfeller ble registrert – blant annet amerikaneren Eben Byers, som døde i 1932 etter å ha ta kuren Radiathor mot sinnssykdom og magekreft.

5. Aristokratiske hender med fingerskruer

Hva gjør man vel ikke for å få spisse, rosenrøde og aristokratiske fingre?

Ukebladet Hjemmet advarte i 1911 om en usunn skjønnhetstrend som etter sigende var i ferd med å spre seg fra USA: Med skruer av hard gummi som man sov med om natten skulle fingrene bli som om familien i generasjoner aldri hadde behøvd å løfte en finger – bokstavelig talt.

Uvirksomme hender med små og spisse fingre var ifølge Hjemmet det ultimate tegnet på ekte skjønnhet på den andre siden av dammen.

Kilder: Avisartikler, tidsskrift og bilder fra Nasjonalbibliotekets samling, Store Norske Leksikon, Tidsskriftet Den Norske Legeforening, Norsk Lokalhistorisk Institutt, Historienet. 

Kanskje du også vil lese: