Strid – de norske borgerkrigene

Hvem skal være konge i Norge? Det er det alt handler om i Nasjonalbibliotekets nye middelalderpodkast «Strid».

Da borgerkrigene brøt ut på begynnelsen av 1100-tallet var Norge større enn det er i dag, med kontroll over Bohuslän, Førøyene, Shetland, Orknøyene og øyene på vestkysten av Skottland. Illustrasjon: Kristian Krohg-Sørensen/byHands

Kongsemnene som kjempet om tronen i Norge hevdet alle å være etterkommere etter Magnus Berrføtt, som var konge fra 1093 til 1103. Det å være sønn av en konge var den viktigste inngangsbilletten til maktkampen i Norge i middelalderen.

Neste

Da borgerkrigene brøt ut på begynnelsen av 1100-tallet var Norge større enn det er i dag, med kontroll over Bohuslän, Førøyene, Shetland, Orknøyene og øyene på vestkysten av Skottland. Illustrasjon: Kristian Krohg-Sørensen/byHands

Kongsemnene som kjempet om tronen i Norge hevdet alle å være etterkommere etter Magnus Berrføtt, som var konge fra 1093 til 1103. Det å være sønn av en konge var den viktigste inngangsbilletten til maktkampen i Norge i middelalderen.

Borgerkrigstiden (1130–1240) var en dramatisk epoke i norgeshistorien, der et titalls kongsemner fra Bergen, Oslo og Trondheim lå i strid mot hverandre og kjempet om tronen. Gjennom mer enn hundre år sloss brødre mot brødre, onkler mot nevøer – godt hjulpet av sine mødre, søstre og koner – for retten til å kalle seg konge av Norge.

I podkasten «Strid – de norske borgerkrigene» inviterer programledere Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby på en tidsreise tilbake til denne tiden. De snakker seg gjennom over 100 år med blodige slag, politiske intriger og maktkamper innad i den norske kongefamilien.  

Noen av karakterene du får møte i Strid

Sigurd Jorsalfare (1190-1130) ble konge i Norge i 1103, og fikk kallenavnet sitt da han dro på korstog til Jerusalem. Etter en lang og fredelig regjeringstid døde Sigurd i 1130 og med det var de norske borgerkrigene i gang.

Magnus Sigurdsson (1115-1139) var Sigurd Jorsalfares eneste sønn. Magnus var oppdratt i visshet om at han skulle ta over etter faren sin og så kongetronen som sin rett. Men når Magnus plutselig fikk en utfordrer var borgerkrigene i gang.

Ingrid Ragnvaldsdatter (1108-1170) var en svensk kongsdatter som i løpet av livet var gift med både en norsk konge og en lang rekke norske høvdinger. Ingrids nettverk ble avgjørende i borgerkrigstiden, og sønnene hennes var noen av de mest betydningsfulle deltakerne i det norske maktspillet.

Nicolaus Breakespear (c. 1100-1159) var kardinal og derfor en av lederne for den romersk-katolske kirken i Europa. I 1152 kom han til Norge for å utnevne den første norske erkebiskopen. Da han kom hjem til Roma ble han valgt til pave under navnet Hadrian IV.

Gregorius Dagsson (d. 1161) var Norges mektigste mann på midten av 1100-tallet, selv om han aldri var konge. Gregorius var kjent for sin gullhjelm og sitt tungt bevæpnede krigerfølge.

Kristin Sigurdsdatter (1125-1178) var datter av kong Sigurd Jorsalfare og dronning Malmfrid. Som kongsdatter var hun landets mest ettertraktede brud, og i borgerkrigene ble hun en dyktig diplomat og spion.

Neste

Sigurd Jorsalfare (1190-1130) ble konge i Norge i 1103, og fikk kallenavnet sitt da han dro på korstog til Jerusalem. Etter en lang og fredelig regjeringstid døde Sigurd i 1130 og med det var de norske borgerkrigene i gang.

Magnus Sigurdsson (1115-1139) var Sigurd Jorsalfares eneste sønn. Magnus var oppdratt i visshet om at han skulle ta over etter faren sin og så kongetronen som sin rett. Men når Magnus plutselig fikk en utfordrer var borgerkrigene i gang.

Ingrid Ragnvaldsdatter (1108-1170) var en svensk kongsdatter som i løpet av livet var gift med både en norsk konge og en lang rekke norske høvdinger. Ingrids nettverk ble avgjørende i borgerkrigstiden, og sønnene hennes var noen av de mest betydningsfulle deltakerne i det norske maktspillet.

Nicolaus Breakespear (c. 1100-1159) var kardinal og derfor en av lederne for den romersk-katolske kirken i Europa. I 1152 kom han til Norge for å utnevne den første norske erkebiskopen. Da han kom hjem til Roma ble han valgt til pave under navnet Hadrian IV.

Gregorius Dagsson (d. 1161) var Norges mektigste mann på midten av 1100-tallet, selv om han aldri var konge. Gregorius var kjent for sin gullhjelm og sitt tungt bevæpnede krigerfølge.

Kristin Sigurdsdatter (1125-1178) var datter av kong Sigurd Jorsalfare og dronning Malmfrid. Som kongsdatter var hun landets mest ettertraktede brud, og i borgerkrigene ble hun en dyktig diplomat og spion.

Sesong 1

I første sesong av «Strid – de norske borgerkrigene» blir vi kjent med et uhørt antall Sigurder, Magnuser og Øysteiner som alle vil være konge av Norge – og en lang rekke Toraer som kongene forelsker seg i.

Programledere Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby snakker seg gjennom den første fasen av de norske borgerkrigene, fra cirka 1130 til cirka 1163.  

Det er planlagt tre sesonger av podkasten. Første sesong består av tolv episoder og tre bonusepisoder. Andre sesong lanseres høsten 2025.

Podkasten er produsert av Live Vedeler Nilsen, Markus Støle og Cecilie Ramona Kåss Furuseth. Martine Kaino har bistått i produksjon. Episodene er laget i samarbeid med Anti.  

Kunstneriske bidrag

Tegneserieskaper og kunstner Kristian Krohg-Sørensen har laget slektstrær, geografiske kart og illustrasjoner til podkasten.  

Krohg-Sørensen er en norsk tegneserieskaper og journalist fra Asker, best kjent for tegneserieromanene om Gulosten (2015–).

Krohg-Sørensen er utdannet journalist ved City University i London, og russlandsviter fra Universitetet i Oslo. Fra 2012 til 2016 jobbet han dels som journalist i NRK P2 og dels med tegneserier.

Den norsk-svenske trioen Ævestaden har komponert musikken til podkasten:

«Da vi lagde musikken, tenkte vi på birkebeinerne som gikk gjennom snøen – en gjeng eller en armé som må framover, med tydelig framdrift og kraft. Det var inspirerende å få en instruks om at det skulle være krigersk og røft – det ga retning. Vi tok utgangspunkt i egne erfaringer med å gå i snøføyk og ville formidle den følelsen av å være i bevegelse mot noe, til tross for motstand. Bilder av Gunnar Aune dukket opp som en indre referanse.

Musikken bygger seg opp over tid – vi tenkte dramaturgisk, med flere deler og lag på lag av instrumenter som kommer inn. Vi ville også at det skulle feste seg, være noe folk husker og kanskje til og med synger med på fra dag én.

Vi håper lytterne sitter igjen med en følelse av nysgjerrighet og kraft. Kanskje et bilde av mennesker i kamp, ikke bare ytre, men også indre.»