Makt og tro i Norge fra kristninga til reformasjonen

I april 1521 var den 18 år gamle danske prins Christian til stede da Martin Luther argumenterte for saken si foran noen av de mektigste mennene i Europa på Riksdagen i Worms. Prins Christian var trollbundet. Da han femten år senere ble konge av Danmark og Norge, sørget han for å nedfelle Martin Luthers ideer i både kirken og staten: at frelsen ene og alene kom gjennom tro, og at enkeltmenneskets forhold til Gud var viktig. Dette var en revolusjon for norsk religionspraksis, politikk og samfunnsliv, og preger oss fremdeles i dag.

Det fremste symbolet på denne revolusjonen var den danske oversettelensen av Bibelen, som skulle gjøre den hellige skrifta tilgjengelig for alle. I dag er bibelen etter Christian III (1550), også kalt «reformasjonsbibelen», en del av utstillinga Opplyst ved Nasjonalbiblioteket. Det er med utgangspunkt i denne boka at historiker Ole-Albert Nordby snakker om forholdet mellom religion og politikk på den lange veien fra kristninga av Norge fram mot reformasjonen.

Når vi åpner denne bibelutgaven er det ikke det religiøse, men det politiske budskapet som først møter oss: Her spiller Christian III og våpenskjoldet hans hovedrolla. Hvorfor var kongen selv så viktig i en bok som handler om Gud og frelse? Hva er egentlig forholdet mellom makt og religion – mellom det vi tror på og de som bestemmer? Her skal vi trekke tråder fra mellomalderen, gjennom reformasjonen og fram til vår egen tid.

Dette lærer elevene